Låtskriveren Dave Seville (Jason Lee) gjør de syngende ekornene Alvin, Simon og Theodore om til popsensasjoner, samtidig ødelegger trioen Daves hjem, hans jobb og setter Daves engang så ordentlige liv på hodet. Dave kaster ut ekornene, men da han oppdager at de kan synge, kommer de raskt inn i varmen igjen. Den første sangen Dave skriver for ekornene blir en suksess over natten og plateprodusenten Ian tar imot Dave og ekornene med åpne armer. Han ser at ekornene kan bli en stor penge maskin og lurer ekornene med gaver og falske løfter til å komme å bo hos ham. Alvin, Simon og Theodor må jobbe hardt, for Ian ønsker å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid. Men litt etter litt skjønner Alvin og gjengen at ikke alltid gresset er grønnere på den andre siden...

Filmen åpner som jeg forventer med søt pipestemme som synger en passe kul låt. Disse små ekornene er ute i det fri og samler nøtter til vinteren. Det går ikke som de hadde planlagt og en dag blir treet de bor i hugget. Plutselig befinner ekornene seg på en lasteplan sammen med treet kjørende mot den store byen. Ved en tilfeldighet blir de med Dave hjem via hans kurv full av boller. Dette blir starten på et helt nytt liv for både Dave og hans ekorngjeng som blir hans nye venner.

Jeg hadde aldri hørt om de små ekornene fra før filmene gikk på kino, men det nærmeste jeg har vært er sangen som Arthur Spooner, fra Kongen av Queens, hører på hver jul. Denne sangen er også selvsagt med i filmen. Det viser seg at ‘The chipmunks’ var en gruppe på tre med de samme navnene som de tre ekornene skapt av Ross Bagdasarian. Sangen The Chipmunk Song (Christmas Don't Be Late), som Arthur hører på, er en gammel hit fra 1950-tallet med denne gruppen som høres ut som ekorn som synger. Det er denne gruppen som danner utgangspunktet for filmen.

I det vi entrer filmen er Dave er en fyr som alltid roter mye i livet. Han er alltid sen for alt, og har ord for seg å ikke takle et seriøst forhold. Det er også en liten kjærlighetshistorie i filmen i det Dave møter igjen ekskjæresten sin og de begynner å mykne opp forholdet igjen fordi Dave hevder å ha forandret seg. Men helt i sentrum står selvsagt Alvin og gjengen. De er animerte ekorn som ser passe søte ut og har masser av sjarme og karisma. Ekornene er en gjeng bestående av tre unge ekorn. Først har vi Alvin den imponereste, Simon den smarte og så har vi Theodore den søte. Men det ekornene er best på er å synge, danse og være snille og forsiktige.

Det at ekornene har søte pipestemmer lignende den man får når man pumper lungene fulle av helium, er nok det barna liker best med denne filmen. Husker at det var mye av grunnen til at unger i min barndom fant smurfene så kule og faktisk kjøpte både kassetter og CD-er med smurfehits.

Årstiden er vinter og det er nærmere bestemt julen som står for døren. Men julehøytiden er mer en bakgrunnsgreie i filmen og det betyr at det går fint an å se filmen andre tider på året også uten å bli alt for ‘julefilksert’. Selvsagt er det også slik at ekornene elsker julen, selv om de aldri har opplevd den selv. Her får de feire sin første jul og blir mer bortskjemt med gaver enn det gjennomsnitlige norske barn.

Det at vi får oppleve disse snakkende ekornene er nok noe de voksne synes er noe plumpt. De fungerer som noen snakkende Snipp og Snapp. Det vil si de er omtrent like søte og det at de snakker også gir dem den rette ‘driven’ til å være senter for mye moro. Humoren i filmen er ekstra enkel. Det er nok de minste som synes dette er morsomt da de får humor med både prump og andre simple moropoenger. Det blir mye sanger med mye futt, fart og kule rytmer. Filmen er spekket med versjoner av eldre og nyere popsanger.

Filmen er veldig enkelt konstruert, men er nok moro for barna og en brukbar familiefilm i så måte. Vi får denne Dave som vokser på å huse disse spesielle ekornene. De oppfører seg som unger i huset og hopper over til en annen vert som er veldig grisk og litt småond. Vi skjønner raskt at det vil bli en unik kobling mellom Dave og de syngende ekornene. Og selv om de tre forsøker seg på egenhånd er det Dave de selvfølgelig kommer tryglende tilbake til. Hos ham har de det de trenger og med passe regler og han er også flink til å instruere og forvalte deres sangtalenter og han bryr seg virkelig om dem.

Konklusjon
Alt i alt er denne første filmen om Alvin og gjengen sånn midt på treet, men det er masser av glede og hjerte i filmen. Illusjonen om ekorn som er popstjerner er noe som lyder og ser best i barnesinn, for meg er dette fortsatt sjarmerende, men litt for forutsigbart. Det er litt dramatikk mot slutten, men du skal aldri bekymre deg om at ikke alt ordner seg for snille ekorn. Dette er en ganske lett, men fin barnefilm med god moral og et trygt valg for barna i alle aldre. Filmen er også dubbet til norsk på en stødig måte og filmene har også vist seg å være populære mål for barna som drar på kino.