Det er en reunionfest fra 1991-kullet. Der treffer Charlie igjen Maxi-Pad som var hans gode venn fra fortiden. Max er en drømmer, imens Charlie har ikke forandret seg noe siden High School. Charlie kjører den samme bilen, han bor med drømmedamen fra High School, han jobber til og med på samme plassen som han gjorde da han gikk på skolen. Det er bare det at Charlie synes livet suger. Han bor riktignok med drømmedama, men hun bryr seg ikke om han og lever livet med pengene hans.

Max og Charlie henger sammen etter festen. Charlie kjenner for første gang siden skolen at han har det moro sammen med Max. Men Max er også missfornøyd med livet sitt og arrangerer han og Charlies død og makser ut kredittkort og alt så de kan dra avsted og leve livet i et fremmed land.

Adam Sandler spiller hovedrollen i denne filmen. Han er en mann mange liker og noen har like godt forhold til som Donald Trump på godt og vondt. Personlig liker jeg noen av filmene til Sandler, men de seneste filmene hans er som reint søppel å regne. Sjelden ser man filmstjerner synke dypere enn ham, men så lenge folk kjøper det han skaper, så driter han nok i resten og ler hele veien til banken.

Sandler må med andre ord være den mest overbetalte stjernen i bransjen, og nå har Netflix også begynt å fore bankkontoen med saler for to relativt ferske filmer i deres stall. Det skal også nevnes at David Spade spiller den andre rollen i filmen. Han virker å ha tatt over steriotypirollen til William H. Macy som evig taper på film.

Filmen åpner på et diskotek med låten til Right Said Fred, “I'm Too Sexy” på høyttaleranlegget. Da tenker jeg at dette kanskje kommer til å bli en mimrefilm rett i min gate, men går filmen raskt vekk fra fortiden. Dette er langt i fra den verste Adam Sandler-filmen jeg har sett, men langt i fra den beste heller. Likevel er dette langt bedre enn jeg har sett Sandler i en film på ganske lenge, og det sier mest om Sandlers filmer de siste årene som har vært noe av det flaueste man kan hvile øynene på.

Humoren er ikke så veldig flau i begynnelsen, selv om vi skal litt ned i underbuksen enkelte ganger. Dette er litt mer nedpå enn de fleste andre Adam Sandler-filmer. Dette føles som lite futt i komedien. Vi følger to gode venner som forsøker å leve livet. Stemningen er lett, men spøkene er ikke stort å rope hurra for. Filmen forsøker også å spe på stemningen litt med litt heftig partymusikk, flotte damer og sportslige biler. Filmen spiller også en del på sex og forsøker å skape mye enkel og ekkel moro ut av det, uten å lykkes særlig godt på den fronten.

Heldigvis tar filmen en sving etter rundt 40 minutter. Da viser det seg at gutta har tatt over identiteten til to skumle døde karer. Det biter selvsagt tilbake på dem og det blir hett om ørene til Charlie og Max som bare vil leve livet. Derfra og inn blir det også en del action som del av filmen. Det viser seg også at Max har en del hemmeligheter som kommer til overflaten underveis i filmen. Jeg synes faktisk at historien i filmen er langt bedre enn det denne filmen har å komme med av morsomheter.

Konklusjon
Det var et par poenger jeg lo godt av, men dessverre var det ikke mange nok til å virkelig omfavne filmen. Historien i filmen er faktisk ganske grei, og det er den som trekker dette opp fra gjørma. Jo lenger filmen kommer uti handlingen kommer flere og flere artige detaljer til syne. Etter å ha sett filmen, synes jeg den hverken var fugl eller fisk. Som rein komedie er den ikke så moro, men alt i alt, var filmen langt bedre enn fryktet. Jeg ruller en forsiktig treer på terningen. Med andre ord føles dette langt bedre enn de siste siste seks årene med Sandler-filmer til sammen.