---

Ingress:

Filmen åpner med Alvin og gjengen som driver veldedighetskonsert. Men Alvin er er litt for oppmerksomhetssyk og elsker rampelyset litt for mye. Nå har også ekornene lært seg å spille elgitar og for å imponere fansene, går Alvin amok på scenen. Det resulterer i at Dave havner på sykehus da han skader seg i kulissene ved scenen som kollapser. Det gjør at Alvin og gjengen må jekkes ned et par hakk...

Anmeldelse:

Ekornene begynner på skolen. Alvin og gjengen har mange fans på skolen, men de får også uvenner når de får all interessen fra de pene jentene på skolen. Etter et opptrinn på skolen der de går løs på gutta som forsøker å gjøre livet surt for dem, er Alvin og gjengen nær med å bli utvist. Derimot ligger redningen om de klarer å redde musikkfaget på skolen. Kommunen har nemlig utlyst en sangkonkurranse der vinnerskolen får 25 000 dollar, noe som er sårt trengte penger for den stolte skolen.

Vi treffer også igjen den slemme manageren Ian som vi ble kjent med i forrige film. Han lever omtrent i rennesteinen og har mistet all luksus etter at hans verdier falt i grus på grunn av at Alvin og gjengen viste ham ryggen. Ian er nesten på bristepunktet i det han oppdager noen jenteekorn som også kan synge. De er nesten som et speilbilde av Alvin og gjengen, bare at de er motsatt kjønn. Derfor lukter vi at dette vil bli Alvin og gjengens kjærester i løpet av filmen. Vi får også en kamp mellom Alvin og gjengen og Brittney og jentegjengen for å representere skolen.

Som en litt barnslig voksen skjønner jeg fortsatt ikke hvorfor disse ekornene skulle være så populære som sangere. Filmen fremstiller de små ekornene som om de skulle vært en ny Michael Jackson men mer minner om en mer tander og monoton Justin Bieber. Og det til tross for at Alvin og gjengen låner fra det meste av popmusikken som har truffet planeten de siste 30 årene.

Når ekornene går på skolen får de tynt seg. Der møter de det alle ungdommer må slåss mot hver dag. Det er en tilværelse der man skal være populær hos både gutta og jentene. Det er om å gjøre å komme på laget og gjøre seg bemerket. De tre ekornene er også svært forskjellige. Alvin er den kule, Simon er den smarte og Theodore er den snille og forsiktige. Alle kan relatere seg til de evig aktuelle elementene som filmen tar opp.

Men selv om dette er forsøk på å gjøre ekornene mer integrert hos mennesket, er det meget snåle saker at et ekorn skal gjøre det bra i lagsport sammen med gutter som er 100 ganger større enn dem selv. Da synes jeg det var bedre da de bare sang. Men så er det barna dette er ment for, og de vil sikkert kjøpe dette og trykke det lett til sitt bryst. Filmen er dog langt fra et stykke filmkunst og veldig enkel i alt den forsøker seg på.

Konklusjon
Den første filmen var et greit skue. Det at man valgte å fortsette eventyret om ekorngjengen var ikke mitt største ønske, føles som melking av konseptet. Denne andre filmen føles som et hakk ned fra første omgang. Manuset er mye mer rotete. Det er greit at man forsøker seg på noe nytt, men den andre filmen har ikke like mye krutt. Vi får noen små tvister underveis, men selvsagt ordner alt seg til slutt. Jeg vil sammenligne disse filmene veldig med Smurfe-filmene som er bygget opp på omtrent samme måten. Begge er ‘live action’ filmer med animerte elementer, begge er rettet mot barn, en slem person som jobber mot dem i begge filmer og vi får litt simpel humor med søte hovedpersoner i begge konseptene.