| Logo
Anmeldelse av Alvin og Gjengen: I Farta [ Alvin and the Chipmunks: The Road Chip ] - Film (2015)
Film: Alvin and the Chipmunks: The Road Chip (2015)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Animasjon, Eventyr, Komedie, Familie, Fantasi, Musikk
Land: USA
Regi: Walt Becker
Spilletid: 92 min
Datoer:
| 2016-02-19 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 2.3 av 6

Serie: Alvin og gjengen
| Alvin og Gjengen: I Farta (2015) | Alvin og gjengen 3 (2011) | Alvin og gjengen 2 (2009) | Alvin og gjengen (2007)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (29 kritikker)



Anmeldelsen:

Enkel barnefilm med humor, action, sang og dans

Publisert: [ 7. Juni 2016 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Dave har fått en ny kjæreste. Hun er lege og heter Samanta og har en sønn fra før av. Det er bare det at sønnen Miles ikke liker at moren får seg nye bekjentskaper. Miles er en ufordragelig ungdom som oppfører seg som en psykopat mot Alvin og gjengen. Men etter å ha blitt tvunget på hverandre over tid, begynner de fire å finne tonen. Alvin, gjengen og Miles tror Dave forsøker å få seg ny familie. Det liker de ikke og når han reiser fra dem på tur med Samanta, klarer ikke de fire hjemme og holde seg rolig. Det fører dem inn i en rekke trøbbel. Blant annet får flypolitiet en høne å plukke med Alvin og gjengen. Alt for å stoppe at Dave frir til Samanta...

Anmeldelse:

Dette er fjerde gangen vi besøker Alvin og gjengen. Jeg har lært meg å like den muntre og sjarmfulle jordekongjengen bestående av Alvin, Simon og Theodore. Gjennom filmene har filmene skapt et helt eget univers der jordekorn kan snakke, synge og danse. De er også blitt store popstjerner, men på privaten er de mer som barn og regne og blir tatt vare på av musikeren og komponisten Dave. Han stiller sitt hjem til deres disposisjon og fungerer som en far for jordekornene.

I begynnelsen får vi blant annet en lang danse/party-scene som omtrent aldri tar slutt. Denne filmen er nesten som en lang sang og musikkfilm å regne. Det blir heftige rytmer og en masse catchy sanger fremført med lyse og kule chipmunk-stemmer. Gjengen er fremdeles litt søte og sjarmfulle, men filmskaperne har mistet noe moment i gjennomføring av filmen. Med andre ord er luften begynt å gå litt ut av ballongen og materialet er begynt å gå litt tom etter fire filmer på det relativt snevre konseptet.

Filmen minner om lite bruk av kreativitet og vi får en film på tomgang, men dog vil dette sikkert bli elsket av barna som sikkert liker de musikalske opptredenene i samsvar med den enkle humoren og alle de uheldige hendelsene som Alvin og gjengen blir en del av i løpet av filmen. Siden barna er målgruppen for filmen, finnes den selvsagt også dubbet på norsk på blu-rayen. For de voksne kan nok dubbingen føles litt kjip. Men siden filmens fokus ligger på de animerte jordekornene, så fungerer dette noenlunde greit.

Det er ikke alt som fungerer like godt i filmen. Historien i filmen er ikke stort å skryte av, men den gjør akkurat jobben sin. All sangen og dansen gjør nok barna glad, men for meg som voksen svinget ikke dette nok av. Dette er veldig over the top, men så er jo alt ment for barn og for dem er nok dette lett underholdning som spiller på de rette strengene. Ekornene er fremdeles kule, men har mistet noe av mystikken sin. Vi har rett og slett fått sett litt for mye til dem.

I forhold til de andre filmene, inneholder dette mye av de obligatoriske komponentene. I tillegg til Alvin, gjengen, Dave og all musikken og dansen, er den griske Ian (David Cross) er ‘byttet’ ut med en annen skuespiller fra 'Arrested Development' som innehar rollen som flypoliti som forsøker å gjøre livet til Alvin og gjengen surt på grunn av deres opptrinn på en flyreise. ‘The Chipettes’ er også med og de har fått jobben som Idol-dommere. Alvin og gjengen er fremdeles ganske umoden og er nok noe barna kan kjenne seg igjen i.

Konklusjon
For min del var dette den svakeste filmen i rekken til nå i serien. Handlingen er nesten fraværende og hele filmen er igrunnen bare en masse sanger, dansenummer og små humorpoenger satt etter hverandre. Om barna har samme mening er jeg litt tvilende til. Det er nok av enkel fysisk humor som barna ler av. Alvin og gjengen er også såpass kul og sjarmfulle at små hjerter banker for dem. Da får det heller våge seg at de voksne ikke er helt med på moroa. Moralen er også god i filmen. For meg holder det med fire filmer, men så lenge filmene tjener penger så kommer de nok til å spyes ut. Om dine barn likte de første ‘Alvin og gjengen’-filmene er dette et sikkert valg for en gøyal filmopplevelse.