Vi skal til den lille bygden Norrbotten. Filmen åpner i det Erik Bäckström flytter hjem fra Stockholm for å jobbe som politimann i den vesle bygden. Erik har jobbet i stockholmspolitiet i flere år, men etter en skyteepisode vil han forsøke seg på et fredeligere område. Erik blir tatt godt imot av sin bror Leif og deres felles venner. Men mye har forandret seg siden Erik flyttet til Stockholm. Det har blant annet foregått en ulovlig jakt på rein og elg. Denne tyvjakten har det lokale politiet bare har vendt ryggen til. Erik bretter opp ermene og begynner å sette hardt mot hardt for å finne de ansvarlige. Men det skal vise seg å koste ham mer enn han først aner...

Dette er en film jeg så da den kom på midten av 1990-tallet og ikke har sett om igjen siden. Husker filmen som bra og at den var populær for å være skandinavisk film da den kom. Derfor var det spennende å se om filmen fremdeles holder mål.

Filmen åpner med at en flokk reinsdyr blir skutt og slaktet. Vi er langt inne i de svenske skoger. Dyreskrottene ligger igjen og politiet får saken som kan se ut som de er ulovlig skutt. En relativt ung Rolf Lassegård spiller Erik. Erik sitter langt bak i kirken og man ser at det er noe rart mellom ham og de andre på stedet. Det er mange artige og rare rollefigurer som den snakkesalige vennen til Erik som bare forteller jakthistorier i tide og utide. Broren til Erik elsker å synge så høyt som mulig med operarøst.

Filmen har små hint hele veien om hva som skal komme. Naturen er feiende flott i filmen og ligger som et visuelt tiltrekkende bakteppe. Dette er en herlig stemningsfilm med både humor, sjarme og en ulmende konflikt som ligger under. Jegerne er litt av noen typer. Vi får ikke se hvem som skyter hva, men det er noen som driver med ulovligheter.

Det lille stedet er fullt av fargerike sjeler. Musikken er også voksen og fet. En del av rollefigurene vet du aldri helt hvor du har hen. Særlig gjelder det den finsksvenske i jegervennegjengen som føles litt småhissig og tar seg en del friheter. Han kan sextrakassere en filippinsk serveringsdame på den lokale baren for så å si etterpå at han bare ‘skojer’.

Det er ikke lett å finne misstenkte på dette stedet der alle er troende til hva som helst. Vi merker at noe foregår og alt er skildret gjennom Eriks gravende politiarbeid. Filmen er meget spennende. Erik misstenker alt og alle. Det virker som om ingen vil tyste og alle dysser ned det ulovlige som skjer rundt dem. Selv politisjefen tar lett på kriminaliteten. Jeg elsker hvordan man igjennom filmen misstenker flere og flere rollefigurer for å være innblandet i saken. Vi får noen veldig intense scener underveis i filmen. Mange har mye å skjule. Hele bygden er i opprør. Det virker også som om politiet er innblandet.

Jeg digget denne filmen. Dette er en glimrende nordisk thriller. Rundt halvveis snur filmen litt. Da letter den på sløret og vi får innblikk i den ulovlige jegergjengens aktiviteter. Og kriminaliteten eskalerer når folk begynner å bli drept. Vi får ikke vite alt og derfra og inn blir filmen som et psykologisk spill mellom den ulovlige jegergjengen og Erik. Erik blir mer og mer upopulær, etterhvert som etterforskningen blir mer og mer intens. På det lille stedet er rasismen stor og jegerne behandler alle dårlig som ikke er som alle andre.

Skuespillet er gnistrende i denne filmen. Rolf Lassgård er fantastisk i front og viser seg som en av de skandinaviske skuespillerne med størst pondus. Ellers synes jeg også Lennart Jähkel overbeviser stort som Eriks bror. Og som en liten bonus får vi Helena Bergström (Änglagård) i en mindre rolle som Stockholmspoliti som kommer for å etterforske politiet.

Konklusjon
Filmen spiller på flere strenger og føles svært gjennomarbeidet. Jeg elsker historien og hvordan filmen blir fortalt. Vi får se at det blir vanskelig å bevise skyld for politiet, selv om alle vet hvem som er innblandet i den lille bygden. Dette er sitrende psykologisk spenning på sitt beste. Alt er ikke riktig over før rulleteksten setter inn. Når rulleteksten setter inn er ringen sluttet. Filmen begynner og slutter på samme vis uten at jeg helt skal avsløre hvor. Jeg ler, jeg gremmes og jeg underholdes om hverandre. Jegerne er en film som virkelig engasjerer seerne.