En vitenskapsmann fra et team som forsker på tidsreiser, lykkes med å reise en time frem i tid og kommer tilbake med sjokkerende nyheter. Han advarer om at alle vil dø hvis de kommer til laboratoriet.En morder går løs på laboratoriumet og han må stoppes. Der spiller selvsagt tidsmaskinen en stor rolle. Underveis i filmen skal vi se hva som virkelig foregår...

Denne filmen hadde jeg ikke hørt noen verdens ting om på forhånd. Er glad i sci-fi og tidsreisefilmer er alltid litt moro. Derfor var denne filmen et lett valg for meg å forsøke seg på. Det viser seg raskt at filmen har en god del feil og mangler, men den er kommer seg mer og mer utover i filmen.

Vi får en historie som har blitt fortalt så mange ganger tidligere og også bedre presentert. Det vi lurer på med denne filmen er hva som egentlig foregår. Hva eller hvem er det som kan drepe alle. En av dem vil dra tilbake og advarer de andre om at morderen vil komme. Men om de ville gjøre det ville de skapt et paradoks, som tittelen hentyder. Det fordi da ville mordene ikke skjedd, og da ville ikke varslingspersonen dratt tilbake. Da er han blitt et schrödingers katt, død og levende på samme tid i to forskjellige tidslinjer. Vi får se morderen cirka midt i filmen, men vi er aldri helt sikker på hvem som står egentlig står bak mordene og hvorfor før helt på slutten.

Filmen er som sagt ikke stort å skryte av. Dialogen er forferdelig dårlig. Replikkene kommer enten i form av overforklarende plottelementer, elendig forsøk på humor eller svært unaturlig dialog mellom rollefigurene. Skuespillet er heller ikke noe særlig. Spesialeffektene er også langt i fra det man forventer av en film i 2016. Rollefigurene er drittsekker som man ikke bryr seg katten om. Tidsmaskinen ser crap ut og særlig de fake dataeffektene som får den til å se ut som noe som er laget på slutten av 1990-tallet. Det er veldig rart at dette underjordslaboratorium et ikke har trapper og bare heis. Dette virker som en simpel måte å fange besetningen på når heisen får kuttet strømmen.

Dette minner litt om en blanding mellom ‘Coherence’ og ‘Primer’.
Filmen begynner litt småkjedelig, men så tar den seg en del opp. Jeg liker tidsreisedelen av filmen som faktisk er det mest logiske og beste med hele filmen. Der får vi faktisk en fet handlingslinje som blir mer og mer interessant og underholdende etterhvert. Det filmtekniske bare er så som så, og det trekker ned helthetsinntrykket noe.

Om filmteamet hadde hatt mer ressurser og en bedre filmskaper, bedre skuespillere og et mer helhetlig manus, så kunne denne filmen blitt riktig så bra. Det er nemlig en del potensiale i denne filmen og selv om konseptet er blitt brukt flere ganger fra før av, så har denne filmen sin egen vri på det hele. Tidsreiser på film har vært bedre skapt før denne filmen. Lyseffekter i datarommet er også helt horrible. Eksplosjonen i filmen ser vanvittig fake ut og er dårligere enn man kunne finne på å ha med, selv i veldig tidlige dataeffekter i filmer.

Det ødelegger også en del at rollefigurene bare føles og oppfører seg som en vits til tider. Hvorfor skal rollefigurene på død og liv være så store drittsekker? Forskere av dette slaget burde være mer oppegående med å finne ut av hva som skjer rundt dem når de er så smart ellers.

Jeg liker hvordan denne filmen utartet seg den siste halvtimen, som helt klart er den beste partiet i filmen. Der er faktisk filmen både bra fengende, litt spennende og høyst severdig. I denne delen av filmen er det faktisk også noen overraskende tvister. Litt gøy er det også å se hvordan det hele henger sammen. Denne delen gjør også handlingen i resten av filmen mer helhetlig som et stykke underholdning.

Konklusjon
Jeg ruller en sterk toer på terningen, fordi jeg faktisk begynte å like denne filmen. Om du ser bort fra effektene, skuespillet og rollefigurene er resten faktisk ganske så overbevisende. Det er noen dårlige filmer som har enkelte interessante og underholdende ting ved seg, og dette er en av dem. Selv om filmen ikke føles som den beste sci-fi-filmen, er faktisk tidsreisene filmens sterkeste side. Uten dem hadde dette falt helt igjennom. Denne filmen krysser også litt innom slashersjangeren, og filmen klarer ikke helt å velge helt hva den skal konsentrere seg om. Om du er en av dem som elsker tidsreiser på film, så vil jeg faktisk anbefale denne filmen til deg. Da må du bare velge å ‘ta det gode med det onde’.