Filmen åpner i ly av nattemørket. Igjennom natten sitter en korrespondent på bar og hører på politiradio. På et hotell i nærheten har det skjedd et mord. Det kan se ut som om det er russisk mafia som står bak. Og korrespondent Frank Bonneville rusher til hotellet og utgir seg for å være etterforsker og får nyss i detaljer om hva som har skjedd. Minutter etter spiller han inn en TV-snutt på perfekt vis.

Denne Frank Bonneville er arrogant, frekk radiojournalist som bryter alle regler for å være først ute med de største nyhetssakene. Albert Finch er sjefslydtekniker for en av de beste lokale radiostasjonene som finnes. Han er gift, men hans vakre kone er ikke helt fornøyd med ekteskapet. Det går ikke lang tid før hun forlater ham, men det er verre stilt når han står i fare for å miste jobben da Frank og Albert skal ut å reise sammen.

De skulle ha blitt sendt til et krigsherjet land, men Finch mistet passene og billettene på veien. De kommer seg raskt tilbake til et spansk pensjonat i New York. Da er gode råd dyre og Finch kommer med en vannvittig plan. Han vil nemlig late som om de er i det krigsherjede landet og produsere en reportasje fra pensjonatrommet. I begynnelsen går alt bra, men vil sannheten innhente de to som beveger seg mer og mer ut på dypt vann.

Jeg liker noen av de andre filmene til Ricky Gervais som eksempelvis ‘The Invention of Lying’ som har et fiffig og moro konsept. Jeg synes også at ‘The Office UK’ er et mesterverk av dimensjoner, men at Gervais aldri har klart å komme helt i nærheten av å spise kirsebær med de store etter det. Det hjelper heller ikke på at Ricky Gervais spiller omtrent alltid på samme måten. Jeg tenker på at han fjaser litt i rollene sine og drar noen forsiktige vitser i ny og ne. Han forsøker å skape en karakter, men den skiller seg ikke nevneverdig fra hans andre rolleprestasjoner.

Filmen begynner svært traust og kjedelig. Det tar rett og slett litt for lang tid før filmen kommer skikkelig i gang. Men når den først gjør det er jo dette litt moro. Det er litt kult med disse to fakerne som finner på vanvittige historier som begynner å få ringvirkninger når alle biter på agnet. Løgnene er ikke så lett å komme unna med når folk forsøker å komme i kontakt med dem personlig for å redde dem. Det gjør at de må komme opp med enda mer syke historier for hvorfor de er fast i Equador.

Mange medier som har anmeldt denne filmen har gitt den veldig dårlig kritikk, men jeg synes ikke denne filmen var så ille. Den er jo litt variabel og begynner ikke akkurat overbevisende, men jeg liker konseptet og historien er passe underholdende når den stormer som verst. Gervais klarer også å gjøre filmen mer og mer komisk jo lenger man kommer uti den. Det var litt gull underveis i filmen og jeg lo faktisk en del ganger, selv om dette aldri var i nærheten av noen klassiker. Men som hverdagsunderholdning synes jeg filmen holder mål. Filmen er ganske enkel i sin form og gir deg aldri mer enn den klarer å håndtere.

Konklusjon
Jeg er en som elsker gode komedier og denne filmen gjør sakene sine mye bedre enn mange kinokomedier som eksempelvis den håpløse ‘Zoolander 2’. Men likevel føles filmen ikke mer enn underholdning midt på treet, men den klarte å bli en severdig film, som jeg hadde det mer moro med enn jeg hadde forventet med så dårlige anmeldelser. Vel er historien litt søkt, men jeg synes man kan spøke med alt så lenge det gjøres med et glimt i øyet. Slutten er også ventet ut i fra utviklingen i filmen, men den føles likevel ganske så gøyal opp i all actionen. Føler også at Ricky Gervais ikke var så verst på både regi og manus. Han klarte å få veldig mye ut av en liten ide med denne filmen.