|
Tv-serie: Forelsket 87 (1987)
Kategori: Romantikk
Land: Norge
Regi: Morten Fridstrøm
Spilletid: 0 min
Datoer:
| 1987-10-03 | TV-premiere | Norge |
Mediarating:
3 av 6Filmkanaler / Streaming:
| NRK1 | TV-Kanal |
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (2 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Kjærlighet à la 1980-tallet
Publisert: [ 7. Juli 2016 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Morten er ute å sykler da han treffer på Stine. Han blir forelsket ved første blikk. Det setter han ut og han ser ikke steinen som han sykler på. Resultatet blir at han faller over Stine som blir skitten på kjolen sin. Hun blir ikke blid på Morten og går derfra i raseri. Dette fører dem inn i en rekke forviklinger. Det ligger kjærlighet i luften og snart er alle jentene fra den ene jentegjengen forelsket i guttene fra den andre. Men hvem som får hvem er det store spørsmålet... |
|||
|
Anmeldelse: Igjen har jeg plukket frem en tv-serie fra min barndoms tid. Dette var mitt første møte med kjærlighetsteamet. Jeg var 7 år gammel da jeg så dette for første gang. Som i ‘Onkel Gustav og kassettmysteriumet’ er det en utplukket skoleklasse som skriver manuset til hver episode som en slags skrivestaffett. Vi får se ungdommene både på skolen og på fritiden. De går på kino, driver med kampsport, skriver særoppgave, er med venner og selvsagt forelsker seg. Serien er ikke værst skrudd sammen. Dette er meget klisjemessig, men er på samme tid innpå en del sannheter om forelskelse. Man får mildt sagt en del flashback til klassefestene på slutten av barneskolen. Serien spiller på de forviklinger og missforståelser som lett kan oppstå igjennom forelskelse. Det er ikke lett å forstå hvordan det andre kjønn tenker og selv om begge liker hverandre, så er det ikke sikkert at begge skjønner at den annen er interessert på den måten. Det får vi mange eksempler på i Forelsket -87. ‘Forelska 87’ bruker en intro fra en tegneserie. Effektene ellers er veldig rett frem. Det blir heftig mye kjærlighetsmusikk som blant annet ‘Who’s That Girl’. Skuespillet er ikke stort å skryte av og det blir mye overskuespilleri. Verst er latteren til rollefiguren, Guttorm, som er latterlig kunstig og overdreven. Men hovedskuespillerne er ikke så verst og klarer å virke sånn noenlunde naturlig innimellom. Serien tar ikke bare opp kjærlighet, men har også innslag av tema som mobbing og rasisme. Men kjærlighetstemaet er som tittelen antyder svært dominerende. Det er ikke vanskelig å vite hva som kommer til å hende til slutt. Dette er en snill serie der alt går mildt sagt drømmende for seg hele veien, bortsett fra noen par skjær i sjøen som er med på å skape noe dynamikk i historien som fortelles. Konklusjon |
|||