Anmeldelse:
Regissøren bak Festen
Regissør Thomas Vinterberg slo virkelig igjennom med et brak i 1998 med Festen. Etter det har han ikke klart å skape noe som hadde like stor kraft som Festen. Men med Jakten føles det som at Vinterberg endelig er tilbake der han hører hjemme på høyden. Som i Festen, begynner alt med en trygg og god setting med familie og venner, men så skjer det noe som gjør at det hele snur totalt. Festen er en film man aldri kommer til å glemme, og også Jakten gjør store inntrykk å en. Begynner med tidligere nordisk films fordommer
Filmen begynner litt sært slik de gamle fordommene mot nordisk film en gang var med naken hud som viser alt for mye. Det er snakk om en badescene der en voksen mann viser utstyret i det han skal hoppe uti å bade. Men etter dette friske innslaget med nakenhet roer filmen seg raskt veldig ned. Regissør Vinterberg tar seg god tid for oss å bli kjent med Lucas og de rundt ham. Det tar derfor litt tid før filmen kommer skikkelig i gang, men når den først gjør det er det et skikkelig sterkt drama som åpenbarer seg. Sterkt tema
Det er et sterkt tema her med det å bli mistenkt for pedofili. Filmen baserer seg svært løst på på Bjugnsaken i Norge uten ta noe parti eller sammenligning med det som skjedde i Bjugn. Her er bare temaet beholdt og det blir det så absolutt en interessant og sår atmosfære av. Jeg får litt vondt inni seg av det som fortoner seg her. Det er snakk om barn som vokser opp i familier der de voksne krangler. Barna blir da litt preget av situasjonen. Her får vi se at også barn kan komme med små usannheter som voksne tolker feil når de stiller barna til veggs for det de har sagt. Nå er det ikke slikt at man ikke skal stole på barn, men det er ofte en konflikt mellom voksne og barn når de skal forstå hverandre. Voksne overreagerer kjapt eller missforstår barna og det er på samme måten som mobbing får grobunn på skolene. Strålende skuespill
Mads Mikkelsen viser seg som en gigant av en skuespiller her. Mikkelsen har vist i andre produksjoner som Pusher, Adams epler og Flammen & Citronen at han er en å virkelig regne med, men her gjør han kanskje karrierens aller beste film. Det gjør fullstendig vondt innvendig å se på Lucas å se hvordan den varme fyren blir behandlet. Jeg kan ikke gå fra denne filmen uten å bli beveget av det Mikkelsen utstråler. Denne filmen viser at begrepet ingen røyk uten ild, ikke alltid stemmer. Tenk å settes i denne alvorlige situasjonen uten å kunne forsvare seg, det er nesten umenneskelig i seg selv. Beveger en med en interessant konflikt
Filmen er som tidligere beskrevet noe som går inn på en mens man ser. Men for noen blir kanskje filmen litt for vannvittig, men det er nok dessverre slik som blir konsekvensene a noe så alvorlig som dette. Filmen er i alle fall veldig god på å skildre de konflikter og situasjoner som skjer når en slik konflikt oppstår. Men går alltid ut i fra at barn og fulle folk forteller sannheten som det heter i ordtaket. Filmen klarer å skape en autentisk stemning hele veien, men for Lucas blir dette lett veldig surrealistisk. Her får vi se at det får store konsekvenser å bli stemplet på et lite sted der alle kjenner alle. Jeg får virkelig en viss bismak med å se denne filmen. Oppsummering
Denne filmen slår deg nesten i magen. Filmen er også kanskje litt vell voldsom til tider, men slik er det når man skal skape mye poenger på kort tid. Jeg liker også slutten på filmen som kanskje for noen virker litt overraskende. Det er også gledelig at barna spiller godt i filmen som bygger opp rundt hele kvalitetsaspektet med produksjonen. Og selv om filmen kanskje virker litt tung ut i fra det jeg har fortalt, så er den også veldig varm også. Jeg får jo veldig sympati med hovedrollefiguren Lucas og han gjør denne filmen verdt å se. Det var også en fin vri på filmen å skildre en fyr som var helt uskyldig og totalt sårbar i en slik umenneskelig vanskelig situasjon. |
5.2 av 6
