Alt begynner med at 1996 blir satt som år null for et nytt prosjekt for nye soldater. Mange spedbarn ligger i sine senger på sykehuset og skriker imens de blir klassifisert. De blir oppfostret som soldater igjennom Adam-prosjektet. De skal bli supersoldater og blir lært opp til å ikke vise følelser og takle all frykt for død. 38 år senere er Todd blitt en drapsmaskin av en soldat som brukes i mange spesialoppdrag med stor suksess. I år 2036, eller år 40, kjempes slaget om de Argentinske måner.

Nye soldater med bedre DNA og kjappere reaksjoner er utviklet, og venter på å bli satt inn i kamp, men militærkapteinen Church er skeptisk til å bruke de nye når han er så fornøyd med de som allerede har tjent ham bra i årevis. Etter tester med de nye soldatene opp imot de gamle og det er voldsomme kvalitetsforskjeller. Det virker som om de gamle soldatene ikke har sjanse til å slå de nye på noen områder. Selv ikke Todd som var sin generasjons beste soldater kan måle seg med de nye i testene. Han blir til og med så skadet at alle tror han er død. Likene blir fraktet med romskip langt avsted og blir dumpet på en avsidesliggende planet. Todd våkner til live igjen rett før han ankommer planeten. I en storm blir han funnet nesten livløs. Der viser det seg at det bor mennesker. Beboerne som holder til gjemt på planeten, og de tar seg av ham. Der starter Todd et nytt liv der han må omgåes mennesker som ikke bare har vært eller er soldater.

Gruppen som bor på den ugjestmilde planeten dro fra jorden 12 år tidligere. De skulle egentlig ha siktet seg inn på et bedre liv på Trinity-månene, men krasjet med romskipet sitt og ble nødt til å nødlande og bo på planeten de nå befinner seg på. Noen år senere kom avfallsskipene og de forsøkte å få deres oppmerksomhet, men de la ikke merke til dem eller brydde seg ikke. Det gode er at ingen plager dem. Imens planlegger Kaptein Church og de noe soldatene det 6-månedlige sikringstoktet. De skal patruljere Arcadia-systemet og vil sette opp ubemannede overvåkningsstasjoner. De sender de nye soldatene på patrulje til det antatt tomme området. Hvis de finner noen vil de bli sett på som fiender. Todd blir raskt bemerket i gruppen og blir snart soldat igjen når hans nye gruppe er blitt fienden for soldatene som erstattet ham.

Romskipene ser passe tøffe ut og mange sekvenser med dem gjør mye av sci-fi-stemningen i filmen. De kan minne litt om dem vi får i Aliens også bilene ligner litt på bilene derfra. Ellers får vi servert en dyster og gold fremtidsverden på den øde planeten. Vi lukter også den obligatoriske bosskampen mot slutten, uten den hadde ikke en slik film vært komplett. Den blir utført i litt terminatorlignende stil, men med bare nevene. Og bare for å gjøre det helt klart så er den sleske sjefen for soldatene er den typiske ondingen i denne filmen. Gjett om han får som fortjent?

Jeg skjønner veldig raskt hvor dette bærer hen. Filmen er med andre ord veldig rett frem action. Vi kommer raskt inn i filmen. Sci-fi-stemningen er der fra første stund med disse supersoldatene. Det er høyt testosteronnivå i filmen med mange mannlige kropper med mye muskler. De kalde soldatene ser uberrøffe ut med sine mandige arr rundt øyet. Det blir skyting med masse mandige våpen som minigun, bazooka og heftige maskingevær. Dette minner også litt om den første Predator-filmen til tider. Særlig når vår helt gjemmer seg i vannet og begynner å kjempe som Arnold mot en sterkere fiende. Det blir mange kule kampscener mot slutten av filmen. Actionen var faktisk en del tøffere enn jeg hadde sett for meg på forhånd i en film som fikk såpass lunkne kritikker som det denne gjorde da den kom. Musikken er svært typisk og lignende mye jeg har hørt fra før av.

Konklusjon
Denne filmen overrasket meg litt i positiv forstand. Jeg hadde igrunnen avskrevet den helt på forhånd, fordi jeg husket filmen som dårlig. Kurt Russel klarer seg fint som tøff soldat uten å bruke annet enn et steinansiktuttrykk. Utenom den ene gangen han faktisk presser frem en tåre. Det var i alle fall svært uventet fra en mann som fra barndommen av har vært oppdratt til å undertrykke alle følelser som en maskin. Dette føltes som litt god gammeldags b-film-action. Jeg ruller en meget sterk treer på terningen på grensen til fire. Om du er i riktig humør og samlet for en kveld med gutta, så kan faktisk dette være den rette filmen. Ikke forvent deg for mye, fordi filmen har ingen overraskelser og følger formelen til punkt og prikke.