Vi skal til Hartvig Nissens V.G.S. der vi følger et knippe skoleelver gjennom en tidsrom i første klasse. I fokus får vi Eva som har en skoleflink kjæreste ved navn Jonas som hun elsker over alt på jord. Eva vil ordne opp i et gammelt svik til den tidligere bestevenninnen Ingrid, men Ingrid vil ikke slippe henne inn på seg igjen. Det gjør at Eva for øyeblikket ikke har noen jentevenner. Men på revyfesten treffer hun tilfeldigvis noen jenter som skal vise seg å bli kjernen i jentegjengen vi følger i tykt og tynt...

Eva møter den søte og kule Noora som hun håper å bli bestevenn med, når hun ikke er på talefot med sin tidligere venninne Ingrid lenger. Noora er ikke som alle andre og treffer Eva på revyfesten. De har også spansk sammen og henger etterhvert mer og mer i lag. Før dette har Eva bare hengt sammen med Jonas og bestevennen Isak som har vært Evas beste og mest fortrolige venn. Men Eva synes ikke det er det samme som med jentevenner.

Eva er ikke så interessert i skolen eller kunnskap og er lei at kjæresten Jonas ser på henne som dum. Dette takler hun inntil et visst punkt, da Jonas lyver for henne og begynner å bli mer fjern og alltid skal henge med Elias, som er den nye kule kompisen sin. Elias er den kule gutten som 'kødder' med alt og alle. Han røyker og drar de andre med seg på fest og moro. Jonas tekster også litt med Ingrid. Det gjør Eva sjalu. Etterhvert blir Eva med i en russebussgruppe med alle vennene sine som består av de største 'loserne' på skolen, det er i alle fall det de tror selv.

Lisa Teige spiller overbevisende som hovedpersonen Eva. Eva er forholdsjenten og jeg tror mange kjenner seg igjen i hvordan hun sliter med å kommunisere med kjæresten sin til tider. Ina Svenningdal er svært artig og har en helt egen sjarme som Chris. Digger også den spisse og dønn ærlige muslimen Sana i Iman Meskinis skikkelse. Ulrikke Falch spiller også troverdig som den litt smånaive Vilde som ofte snakker litt før hun tenker. For henne er russebussen det mest sentrale ved videregående skole og ikke guttene og å gjøre det bra på skolen. Josefine Frida Pettersen er fantastisk som alle jenters forbilde i Noora. Hun er skikkelig ordentlig og svært gjennomtenkt og veltalende.

Da serien gikk på TV så halve Norge på Skam som ble en gedigen og litt uventet suksess. Jeg er sikkert en av de siste sjelene i Norge som oppdager Skam. Alle har jo sagt til meg at det er sykt bra, men jeg har alltid trodd at jeg ikke ville like det. Jeg må si jeg hadde lite tro på denne serien på forhånd, men så ble mine fordommer mot serien virkelig kunst gjennom første sesong av Skam. Jo mer jeg så, jo mer avhengig ble jeg av serien. Og skuespillet er faktisk veldig solid og naturlig over hele linjen. Det hadde jeg ikke trodd om en serie som først var ment som en nettserie fra NRK P3. Dette er med andre ord virkelig kvalitet over hele linjen.

Gjennom serien får vi se hvordan skoleelever på videregående skole har det nå til dags. Vi ser at noe er likt som ved min skolegang, men at verden er blitt mindre med de muligheter som Internett og sosiale medier gir. Dette er en serie på de unges premisser, der teknologien har en stor plass. I Skam hører vi telefonsamtaler, facebook brukes flittig, vi får en skype i ny og ne og selvsagt får vi også se tekstmeldinger på skjermen så vi kan følge med på det også. Ofte er dette en svært sentral del av det å kommunisere for de unge.

Det er veldig lenge siden jeg gikk på videregående skole, men jeg husker godt hvordan det var. Dette er en svært vellykket serie som treffer en nerve i kjernepublikum. Likevel synes jeg også denne serien treffer veldig bredt og det er ikke bare unge som fascineres og underholdes av Skam. Alle eldre har jo vært igjennom denne fasen i livet som Skam beskriver. En del ting med å være ung har ikke forandret seg særlig mye siden jeg var ung. Hovedproblemstillingene er fremdeles de samme som det alltid har vært i forhold til å være ung med både venner og møte med det andre kjønn. Og også å prøve ut ting i livet for første gang og finne seg selv. Det er ofte tilfeldig at folk blir venner og henger med hverandre på videregående og her får vi et eksempel på en slik fargerik gjeng. Jeg verdsetter hvordan denne vennegjengen stiller opp for hverandre, også selv om noen plumper utpå og gjør litt dumme ting.

Skam er en strålende dramaserie skapt med enkle midler, men likevel føles den svært gjennomarbeidet og kvalitetssikret. Jeg liker den kule klipperytmen i serien. Det får serien til å se frisk ut med mye klipp og liv i bildet og med mye medfølgende fet musikk. Spesielt er det svært passende med den populære og annerledes gruppen Die Antwoord, som blir gjort så mange artige poeng av underveis. Digger hvordan musikken faktisk er med å understreke poenger i serien på flere vis. Jeg er veldig fan av den måten å bruke musikk på.

Jentene henger med kjæresten og vennene sine slik vidergåendeskoleelever gjør. Manuset er svært godt gjennomarbeidet og virker som et levende portrett av tiden på videregående skole skildret fra begge kjønn, men med hovedvekt på jentene. Mange av scenariene er sykt reelle for målgruppen og jeg digger den lekne måten alt er presentert på. Humoren i serien er svært artig. Jeg ler høyt av de to upopulære jentene som starter russebussplaner første dagen på videregående i første klasse. Og dette og veldig mange andre humoristiske og typiske poenger som det er lett å kjenne seg igjen i og bare må oppleves selv for å få med seg poengene på riktig måte.

Konklusjon
Denne serien kan sammenlignes litt mer Unge Lovende som er laget for et litt eldre publikum. Jeg elsket Unge lovende, men føler denne serien er til og med enda litt bedre. Skam fenget meg stort fra første stund. Manuset er overraskende gjennomtenkt og har bra dybde. Dette er et aldri så lite mesterverk i TV-serieverdenen. Avslutningen er også ganske flott på første sesong. Jeg digger at jentene vi følger lærer av sine feil og utvikler seg som karakterer. De føles som ekte vare og det er det som holder det gående for meg i episode etter episode.