---

Ingress:

Filmen om Petters familie på Ruskøy som blir offer for desentraliseringen på nittenfemti og nittensekstitallet. Petters far tjente ikke nok på Ruskøy og da han fikk ny jobb i hovedstaden ble familien nødt til å flytte for å tjene til livets opphold. Petter flytter motvillig til hovedstaden, da han synes han egentlig har det som plommen i egget med alle vennene sine på Ruskøy og alt det som er å finne på der. I Oslo blir det andre boller. Der blir Petter mobbet for sin rare dialekt og strilete klær. Det er ikke lett å takle mobbinga av den fysisk større gutten Reka, men Petter får seg heldigvis en venn i den knakende kjekke Ole. Kanskje det ikke blir så værst i Oslo likevel?

Anmeldelse:

Filmen åpner med flott bilder fra en øy utenfor vestlandet akkompagnert av stemningsfull trekkspillmusikk. Alt starter med replikken at Petters søster kommer løpende ned på havnen og spør: ‘Har du fått noko fisk? ’. Det er flott på Ruskøy som vi får masse idylliske bilder fra. Petter forteller nemlig den nye vennen sin i Oslo om livet i havgapet på vestlandet. Han forteller om stormene, hummertegnene, fuglefjellet, sankthansbålet og all fisken. Ole har også hund og Petter forteller at han savner hunden sin Isak. De andre guttene i klassen er ikke så keen på å høre om Ruskøy. Særlig ikke reka som har funnet en ny gutt å mobbe. Petter får seg store utfordringer med å takle det vonde som Reka steller i stand på skolen, men Petter er smart og vet hvordan han skal oppføre seg, selv om han slåss en gang med Reka på skolen.

I begynnelsen er savnet størst etter bestevennen Kalle og hunden Isak fra Ruskøy. Petter kunne ikke ta med hunden fordi det var dyrt og samt at det ikke var lov å ha hund i bygården der han skal bo. Det ser ut som om hunden også savner Petter for i det båten drar med Petter ombord hopper Isak ombord og tar et siste farvel med bestevennen sin. De nye klassekameratene til Petter er styrt av den fryktede Reka. Mange er med å mobbe Petter i friminutter og etter skolen. Det topper seg når barna i bursdagen til Petter drar fra ham for å spille plater hos Reka istedet for å feire bursdagen til Petter.

Regien er ved Nils R. Müller som er en pioner i norsk filmindustri. Han slo seg opp med kjente og kjære filmer som Vi gifter oss, Tonny og Broder Gabrielsen. Her gjør han sin 11 spillefilm. Nytt er det at han denne gangen har forsøkt seg på en barnefilm. Nils R. Müller er god på små detaljer som å få med seg at persiennen dras opp når rollefigurene er klar for en ny dag. Med på dette henger også musikken og understreker poenget om en ny dag med nye muligheter i en ny by. Ellers er filmspråket fint og variert, men der stopper fascinasjonen for denne filmen. Det fordi barna snakker veldig stivt og er ikke så gode på å fremføre replikker. Replikkene er også for tilgjorte og lite troverdig å være fremført av barn. De er litt for gjennomtenkte og slik voksne ville snakket om.

Konklusjon
Det sies fra gammelt av at det er krevende og at man bør unngå å lage film om barn og dyr. Her får vi begge deler. Nils R. Müller klarer seg igrunnen fint med denne filmen, det er bare det at man er kommet mye lengre med barnefilm i dagens filmbransje enn dette eksperimentet fra begynnelsen av nittensekstitallet. Filmen er nemlig meget overdramatisert, og innholdet er forsøk på både spenning og hverdag. Det er dog klart at barnefilmer ikke var så stort på begynnelsen av 1960-tallet. Det går i bursdag, rivaliseringen med Reka, noen hunder, Ruskøy og hopping på ski. Det viser seg at Petter omtrent er god til alt han foretar seg. Han er også veldig snill og omtenksom. Det er nemlig hans vinnende vesen som gjør filmen passe severdig og lærer barna at man kommer langt med å være snill og grei. Resten er nok litt for traust for dagens barn. Det er dog mye varme i filmen, og den kommer mest fra Petter og de andre fra Ruskøy der alt er i overharmoni. Dette passer nok best for gutter fra 1960-tallet eller andre som så filmen som ung, eller om du bare vil oppleve litt barnefilmhistorie fra den spede begynnelsen i Norge.