Da jeg var tenåring var X-Files en serie som tok meg og skolekameratene mine med storm. Aldri før hadde vi fått en så tøff serie i kryssingen mellom sci-fi og nærmest skrekk. Jeg lot meg rive med av episoder med alt det mystiske man kunne tenke seg av alt mellom himmel og jord. Husker at søken om intelligent liv i verdensrommet var veldig inn i tiden og det var også noe som preget serien. Men for min del var det de mer skrekkblande figurene som gav meg de største opplevelsene som ‘strekkemannen’ eller åmemannen.

Nå har altså X-Files kommet i en ny sesong. Kjenner at jeg har savnet serien. Jeg føler det ligger mye nostalgi i å se serien. Den har ikke forandret seg stort og handler fremdeles om det samme. Men en gammel og god oppskrift trenger ikke å fornyes, så lenge den har mye godt i seg? Mulder og Scully ser jo nesten helt like som de gjorde på midten av 1990-tallet også. Med andre ord har ikke serien forandret seg mye. Selv dagen er den samme som i gamle dager. Altså torsdagen, men serien har byttet kanal til TV 3.

Sesongen starter med en litt svakere og oppskriftsmessig episode. Men i det store og det hele bruker serien helt den samme oppskriften og oppbygningen på serien som i eldre tider. Nye X-Files føles dog noe ujevnt til tider. Den andre episoden er en del bedre. Det handler litt mye om romvesen og hvordan staten har skjult deres opphold på jorden.

I episode 3 får vi den merkeligste episoden jeg har sett i en TV-serie noensinne. Den sporer så til de grader av og er så rar og har drøssevis av humor innvevet i seg. Om episoden ikke hadde inneholdt rollefigurene Mulder og Scully, kunne dette vært del av en hvilken som helst annen TV-serie og da gjerne også citcom. Når jeg om en kamerat så denne tredje episoden begynte jeg og le og kameraten min å gremmes. Dette var ikke X-Files slik det skulle være. Denne episoden kunne man med fordel skippet, da den oppleves som en slags eldre B-film-affære som virker å være inspirert av ‘Creature from the Black Lagoon’. Det er dog innvevd noe etikk i episoden rundt menneskeverd og lignende.

Heldigvis snur noe av det dårlige inntrykket i episode fire som er en spennende og halvgrøssende affære slik vi husker X-Files fra gode gamle dager. I mine øyne var denne episoden det som gjorde at jeg ikke gav opp denne X-Files-sesongen. Der stifter vi bekjentskap med en høy og mørk overnaturlig skapning som terroriserer et nabolag. Alt begynner med at han kommer ut av søppelbilen.

I femte episode er det terror som står på dagsorden. Der får vi se at Mulder bli litt åndelig. Mulder er som vanlig veldig opphengt i det alternative og uforklarlige. Han får virkelig kjørt seg i denne episoden der han møter en FBI-doktor som han forsøker å hjelpe seg å kommunisere med en død terrorist. Hun tror bare han er gal og forlater kontoret hans i sinne. Men Mulder klarer selvsagt å få henne på kroken igjen.

Vi blir også med Mulder på en syretripp helt utenom det vanlige. I siste episode er det Scully som står i fokus. Hun starter episoden med en lang monolog der hun sier hun er blitt utsatt for forskning og har romvesen-DNA i seg. De som står bak er store menn som konspirerer sammen og jobber i det skjulte. Det viser seg nemlig at alle amerikanere kan ha fått romvesen-DNA i seg via vaksiner. Hva er hensikten med dette? Det er det som ligger å lurer under huden i sesongavslutningen. Lurer også på om vaksinemotstanderne jubler etter denne episoden?

Konklusjon
Etter en svært varierende sesong er jeg stadig sugen på mer. En ting jeg var veldig overrasket over, var at det bare var 6 episoder i sesong 10. Det gjør at det hele er over før jeg føler alt er skikkelig i gang. Slutten kommer også litt plutselig. Blir uansett spennende å se om showet fortsetter og hvordan det eventuelt vil utvikle seg. Jeg ruller en real firer på terningen.