I 2003 herjet et dødbringende virus planeten hjulpet av år med forurensning og ødeleggelse av jordas ozonlag. Viruset spredde seg også raskt over hele verden. Det førte til at alle verdensøkonomiene kollapset i et stort kaos. Da de endelig fant en kur, var fem milliarder mennesker døde. Mennesket har nå ekstra forsyninger for de neste 100 år. De har nok av alt, unntatt den livsviktige medisinen.

Sykdommen er luftbåret, og spredde seg som en epidemi. Sykdommen har to stadier. Det første består av smitte og inkubasjon. På det andre stadiet ødelegges nervesystemet raskt. Når ofrene når stadium to, dør de som regel innen to til tre dager. Viruset lå uforstyrret på regnskogens bunn i evigheter. Men da da mennesket ødela skogen, spredde de samtidig viruset over hele verden.

Filmen åpner med at vi hører en bestefar fortelle om mennesket. Han kommenterer at folket alltid har vært arrogant og at de alltid tenker fremover og aldri ser deg tilbake. Svarene deres skulle alltid komme i morgen. Det vil si at vi alle problemer alltid blir skjøvet foran oss. Men når morgendagen kom var ikke folket forberedt på det som møtte dem.

Selve handlingen åpner med at en kontorist gjemmer unna en datadisk. Like etter dukker en mann i svart frakk, svart gassmaske og flosshatt opp på et kontor med en pistol i hånden. Han dreper mannen bak kontorpulten og sletter alle filer på datamaskinen. I ene enden av rommet står en mann ved navn Norman Scot og følger med. I det den svartkledde mannen går forbi ham fryser han tiden. Det viser seg at Norman har spasert inn i et holografisk minne. Departementet er veldig interessert i at morderen skal bli funnet.

Norman finner den gjemte disken. Og han får tak i obduksjonsrapporten fra mannen på kontoret og den viste data om ingen Absolon-viruset i blodet, som er et mutert virus som må tilføres ved jevne mellomrom for å holde det andre viruset i sjakk. Dette er stikk i strid med all fornuft og gjør at Norman begynner å etterforske saken dypere for å finne ut hva forskeren på kontoret holdt på med før han døde. Mye kan tyde på at han har funnet en kur for viruset som interesser ønsket å dysse ned...

Effektene er helt reva i denne filmen, som består av tidlige dataeffekter som setter deg mer ut enn å gi deg illusjonen den er ute etter. Særlig de som viser at man går fra et minne og inn i den virkelige verden. Når de kuleste effektene er selve datasystemene i seg selv, som er svært lette å gjøre bra på film, så sier det seg selv at denne filmen ikke har mye spennende å komme med visuelt sett.

Skuespillerne er en blanding av nobodys og en del semikjente folk. I hovedrollen finner vi Christopher Lambert kjent fra Highlander-filmene. Han er ikke den beste skuespilleren og har et noenlunde stenfjes også i de mer følelsesløse scenene. I en annen rolle finner vi et mer kjent fjes i Ron Perlman (Kjent som Hellboy fra filmene) som er en karismatisk skuespiller som ofte leverer. Her er han typecastet som badguy, men får ikke nok materiale å spille på til å gjøre noen forskjell i filmen. Et annet kjent fjes finner vi i Lou Diamond Phillips (Kjent fra Young Guns og The Big Hit). Han har et meget karakteristisk utseende og blir ofte brukt i litt b-pregede filmer som dette.

Filmen fortoner seg som en litt treg etterforsningsfilm, og er ikke særlig interessant som sci-fi-film. Vi finner også noen små og skrøpelige referanser til filmer som Terminator og andre dominerende sci-fi-filmer, uten at dette gjør filmen så mye bedre. Dette føltes som billig sci-fi å skape. Filmskaperne har ikke anstrengt seg mye med å skape ekstra kule elementer i produksjonsdesignet. Istedet virker det som om alt er filmet i et bysentrum med vanlige biler og ellers veldig tradisjonell utseende på alle ting vi møter på.

Actionen i filmen består ofte av mye virring på kamera. Vi får en og annen biljakt med anonyme biler som ikke er noe særlig å skrive hjem om. Ellers er det veldig standard skytescener som står for den største delen på actionfronten. Handlingen sentreres rundt politimannen som snuser i en sak myndighetene ikke vil han skal snuse i. Han og hans medsammensvorne, blir derfor jaget rundt mellom øktene i sin etterforskning og jakten på sannheten. Mot slutten får vi også en svært malplassert kjærlighetshistorie, som sikkert bare er presset inn i filmen.

Konklusjon
Dette var en veldig tafatt film som virker litt for uengasjerende i lengden. Filmen er typisk for mye man finner mot slutten av 1990-tallet. Kreativiteten for produksjonen er på bunn og dette virker som en alt for utdatert film for å være laget såpass langt inn på 2000-tallet. Filmen forsøker å skape engasjement og selve plottet kunne fungert i en mer visuell setting. For min del ble dette alt for grått og trist presentert at filmen taper all sin kraft. Noe annet som er dumt er at filmen også er alt for forutsigbar. Filmen er ikke direkte dårlig, men den er bare så kjedelig at jeg hadde problemer med å se hele uten å ta haugevis av pauser. Om du mot alle odds skulle føle deg fristet til å ta en titt på denne filmen, så kan den nytes i full lengde hos Netflix.