Vi møter Hitler i 2014 og blir med ham med kamera på slep rundt i Tyskland. Han blir raskt populær og det virker som mesteparten av folket har glemt hva han gjorde under krigen eller ikke tar ham seriøst lenger. Vi følger også Rico Mancello som er en dokumentarfilmskaper som jobber for en TV-kanal. En dag mister han jobben og han trenger et stort scoop, det får han når han kommer over Hitler på gaten og dette får ham inn i TV-bransjen igjen, men ikke slik han først tror. Livet til journalisten blir nemlig endret for all tid i det han møte Hitler...

Adolf Hitler er en meget fryktet og samtidig mystisk person. Alle lærer at han tok sitt eget liv, men ingen har sett liket hans og kan bekrefte døden. Derfor har det versert mange konspirasjonsteorier om at Hitler tok fly til Sør Amerika og fortsatte livet der etter krigen. Denne filmen tar det hele enda lenger. Den begynner med at plutselig Hitler våkner opp i en hage i Berlin og ikke vet hvilket år eller tid det er. Deretter begynner filmen å leke med tankene rundt hva Hitler ville tenkt og gjort i vårt samfunn i dag.

Dette er noe så sært og absurd som en komedie om Hitler. Vi følger en Hitler som våkner opp og tror det fremdeles er krig i Berlin, men året er 2014. I begynnelsen lurer på hvorfor han ikke blir tiltalt med heil Hitler lenger og hvorfor folk ser så rart på ham. Hitler er dog imponert over teknologien i samfunnet. Særlig tiltaler TV-mediet han og han får sitt eget TV-show etterhvert og blir veldig populær. Han blir også populær på sosiale medier og forfører folket med sin propaganda. Han sier at det med jødene var et feilsteg og gjør alt for å blidgjøre folk slik at de skal like ham. Men han kommer også med noen smarte betraktninger og feil med dagens samfunn.

Problemet for folk flest er at de ikke skjønner at dette er den ekte Hitler. De tror han er en slags performer eller skuespiller som er gått inn i rolle. Det gjør at Hitler blir et fenomen i Tyskland og også på Internett. Men selvsagt har han motstandere. Det er nemlig nok av dem som ikke tåler at folk fremstiller Hitler og ikke er med på det de tror er en veldig dårlig spøk. Men de unge vil bare ta et selfie med Hitler og snakke med den gøyale ‘etteraperen’.

Jeg gledet meg veldig til denne filmen på forhånd. Den så passe sær ut for meg. Jeg liker at humor blir stilt litt på spissen og også mørk galgenhumor som eksempelvis i Sacha Baron Cohens ‘Diktatoren’. Ideen er også veldig god med å forsøke å plassere Hitler i dagens samfunn. I begynnelsen er filmen veldig artig og underholdende. Den har et gjennomarbeidet manus, men det mangler det siste lille ekstra for at jeg virkelig skal omfavne filmen. Jeg lo litt av dette, men så stilnet latteren min litt og filmen satt seg litt fast. Den kom ikke med noe særlig nytt fra midten og utover utover at den etterhvert ble en metafilm.

Regissør David Wnendt viser å vite hva han sysler med. Han klarer å gjennomføre denne filmen på en meget bra måte ut i fra manuset. Skulle jeg endret noe, så må det være at filmen føles litt for lang. Den hadde nok kledd bedre filmlengdemalen på rundt 90 minutter mer enn opp i mot to timer. Stilen i filmen er dokumentarisk. Det gjør at jeg får følelsen av å følge etter Hitler og han snakker til meg og de andre rundt seg. Jeg har også følelsen at noen av scenene er skutt på samme måten som i flere av Sacha Baron Cohens filmer. Tenker på å plassere en rollefigur i en scene og smugfilme det hele fra litt avstand slik at man får ekte reaksjoner. Den tanken bekreftes tilsynelatende med at noen personer i filmen er sladdet bort.

Dette er også gjort som en dramakomedie og det grepet synes jeg fungerte bedre enn først fryktet. Hitlerfiguren er ikke den beste Hitleradapsjonen jeg har sett på film, men skuespiller Oliver Masucci gjør sakene sine passe fungerende for filmens illusjon. Dette er med andre ord ingen prestasjon nær Bruno Ganz i Der Untergang, men han blir i alle fall parodiert i løpet av filmen. Derimot ikke på den måten man først tror fordi denne parodiscenen er bygget på den mest kjente scenen fra Der Untergang. Denne scenen er svært populær og folk elsker å legge sin egen tekst på scenen på Youtube. I filmen er det derimot en igjeninnspilling av scenen med en TV-sjef som klikker bananas. Og i tillegg til å sette Hitler på spissen i dagens samfunn og å få reaksjoner fra folket, har filmen flere lag, men den føltes ikke så dyp til tross for dette.

Konklusjon
Om du vil se noe totalt annerledes og tåler tysk tale med norsk tekst er det kanskje greit å bruke tid på denne filmen som kan nytes i øyeblikket på Netflix. Jeg premierer filmen fordi den er et ganske greit vellykket som eksperiment. Jeg trekker noe på at filmen er litt lang, samt at filmen kunne vært ørlite bedre presentert. Savner at filmen skal imponere meg mer. Dette ble mer en film med en artig nok Hitlerfigur i seg, men ikke så mye mer enn det.