Forfatteren Jor bor i København sammen med den prostituerte Gerda. Jor forsøker å slå igjennom som forfatter, men det blir Gerda som må holde liv i dem begge ved prostitusjon. De to holder sammen til tross for at de har relativt forskjellige tanker om livet. Men så treffer Gerda bonden Morgan fra Nedre Eiker. Hun tar Morgan med seg hjem til Jor, og da oppstår et litt av et trekantdrama. Morgan blir totalt forelsket i Gerda og de rømmer avgårde med hverandre, men det blir ikke så rosenrødt som de hadde sett for seg...

Filmen åpner med at vi får se et forblåst hus på landet i skogkanten. Ute i vinden kommer en ung bonde bærende på to bøtter melk. I mens sitter hans mor i vinduet og følger med på ham. Etter å ha helt melken i en tank vasker hans seg og setter seg ved bordet inne sammen med moren for et måltid. Det blir ikke vekslet et eneste ord mellom dem. På sengen leser han pornoblad i mens han røyker og hører på musikk. Et annet sted holder en kvinne på å vaske seg imens en ung mann ligger i sengen og lurer på hvorfor de har vokst så nært sammen. Han mener han ikke kunne hatt et normalt liv med henne. Han tok henne for det hun er: annerledes, vill og hemningsløst. Hun får menn til å sikle av begjær.

Etter suksessen med sekstiåtter-trilogien sin kom Wam og Vennerød og flytter grensen enda lengre med denne sexfikserte filmen. Her får man sexscener presentert over en lav sko og filmen går ganske langt med å vise nakenhet på en voldsom måte som man ellers i norsk film er mer forsiktig med. Her blir det mye onanering og alt slags perverse greier for den som liker slikt. Man kan spørre seg om de var mer ute etter å provosere mer enn å fortelle en historie. Det er vel og bra med sex på film, men dette føltes ikke så sensuelt og mer mekanisk gnikking av kropper mot hverandre.

‘Hotel St. Pauli’ bygger på Erland Kiøsteruds roman ‘Jord!’ fra 1977 og med det er dette den første filmen som Wam og Vennerød kommer med der de ikke har skrevet manuset helt selv. Det gjør at dette ikke har de samme særegenhetene som vi forbinder med deres tidligere filmografi. Her er det ikke like mye samfunnspolitikk innrullert i manuset, selv forfatteren Jor lever som en outsider i samfunnet som stadig er på flukt fra det borgerlige samfunn.

Filmen begynner ganske rolig og drivet mangler litt utenom all nakenheten vi får presentert. Wam og Vennerøds filmer pleier å være mer intense enn det man her får servert. Det blir litt vell mye bruk av fortellerstemme og lite replikker slik at man får en litt for mye distanse til det som foregår her. Dette er merkelig måte å bygge opp filmen på. Man hopper frem og tilbake i tid og man får vite om ting man ennå ikke har opplevd. For meg virker dette bare rotete og man mister omtrent all spenning i handlingen med at man får vite alt som kommer til å skje på et alt for tidlig stadium. Filmen er også ganske deprimerende kjedelig også. Dette er presentert nesten helt uten friskhet.

For å oppsummere så synes jeg alt blir for kunstig fremstilt. Jeg kjøper ikke trekantdramaet og karakterene blir for overdramatisert. Det er sikkert en spennende tanke i bunn, men dette føltes aldri som noe annet enn bare dørgenes kjedelig. Wam og Vennerød forsøker å skape filmkunst til tider, men dette ble mer filmkunstig enn solid filmhåndtverk. Igjen klarer duoen å komme med noe litt nytt, men det er nok det eneste positive man kan si om denne filmen som jeg aldri helt klarer å fatte vitsen med. Ikke henvender de seg til de store massene heller, annet enn den som vil se litt perversitet på film.