Filmen åpner med 1950-tallsmusikk. Hovedpersonen i form av ungdomsjenta Tallulah, kommer stormende ut av et hus. Hun har gamblet uten penger og tapt. Hun rekker akkurat inn i bilen til kjæresten som kjører avgårde før gamblerne gir henne bank. Det viser seg at Tallulah har vært på farten en lang stund og bare driver rundt i flere år. Men plutselig vil kjæresten hennes hjem og etablere seg sammen med henne, men det er ikke hun klar for. Han drar sin vei. Men da begynner hun å angre og forsøker å finne ham igjen.

En heit bortskjemt rikmannsfrue har tatt med seg datteren på en liten tur. Selv om hun er godt gift møter rikmannsfruen andre menn i det skjulte. Ved en tilfeldighet kommer rikmannsfruen over Tallulah, som hun tror jobber på hotellet hun har tatt inn på. Og siden rikmannsfruen skal ut å møte en ny mann som gjør henne våt i trusen, blir Tallulah svaret på hvordan barnet skal passes. Tallulah får klekkelig betalt. Men da mor kommer hjem, og slukner på sengen, vil Tallulah dra hjem. Men hun kan ikke forlate ungen alene, svaret blir å ta den med seg og passe den over natten. Men når neste dag kommer, har mor meldt ungen savnet. Tallulah vil ikke blande seg bort i politiet og svaret blir å late som om det er hennes egen unge. Underveis knyttes hun også seg veldig til babyen…

Strømmeselskapet Netflix presenterer nok en egen film. Denne gangen har de fått med seg stjernen Ellen Page på laget. Hun kjører showet og spiller hovedpersonen på en overbevisende måte. Page viser at hun mestrer de såre rollene i de ‘små’ filmene som eksempelvis i Juno eller Hard Candy. Her er hun med på å bære rolleprestasjonen og dermed også filmen på sine skuldre. Vi får også innslag i mindre roller av andre kjente fjes som Zachary Quinto (Sylar fra Heroes eller Spock fra Star Trek), David Zayas (Angel Batista fra Dexter) og Uzo Aduba (Crazy Eyes fra Orange Is the New Black).

Hovedstemningen i filmen lener seg på dramasjangeren. Filmen er bygget opp som en real og sterk uavhengig film. Den har også noen humoristiske undertoner i begynnelsen, men i det store og det hele er dette bra seriøst materiale. Jeg føler filmen tar en interessant vri og historien som fortelles er solid nok til å basere en film på. Liker også godt at filmen ellers virker stødig skrudd sammen teknisk sett. Vi får se kampen i dagdriveren Tallulah og er med på alt hun sliter med i livet. Hun lever fra hånd til munn og har åpenbart problemer med seg selv. Vi lærer mer og mer av Tallulahs fortid underveis. Hun lever i sin bil og tenker ikke gjennom hva hun gjør og hvilke konsekvenser handlingene får.

Denne filmen handler om livet som ikke alltid er slik vi forespeiler det. Mange ganger er det tilfeldigheter som gjør at vi knyttes til andre mennesker som Tallulah som knyttes til moren til ekskjæresten sin gjennom en baby hun later som er hans og hennes. Vi får også se tilbakeblikk for hvordan Tallulah traff ekskjæresten sin. Og den første tiden de hadde sammen. Mot slutten snøres alle trådene fint sammen. Filmen er også full av mange små fine øyeblikk som den middelaldrende bomsen som tar seg av fuglene i parken eller den angrende moren som skjønner hvor selvopptatt hun har vært.

Konklusjon
Vi skjønner jo at sannheten vil innhente Tallulah en gang i løpet av filmen, og det er jo også der spenningen ligger. Slutten er også svært intens. Likte igrunnen denne filmen ganske godt. Den såre hovedpersonen som tror hun gjør det rette, er lett å knytte seg til selv om jeg vet det hun har gjort er rett. Hun viser seg som et menneske som lever i sin egen lille boble. Livet hennes har aldri vært lett og det kommer nok ikke til å bli lett videre i livet hennes. Hun er en enkel sjel som lever på skyggesiden av de ‘ordinære’ folks liv. Filmen føles både vakker og interessant, samtidig som den også er gripende. Førstegangsregissør Sian Heder viser også at han har mye å komme med innenfor spillefilmrammene. Kunne godt tenke meg å se flere filmer fra hans regihånd.