Frankie Page (Patricia Arquette) lever et sorgløst liv som frisør om dagen og partyjente om natten. En dag får hun plutselig blødende sår på håndleddene sine. Like etter krysser Vatikanets spesialetterforsker fader Kiernan (Gabriel Byrne) hennes veier. Det viser seg nemlig at sårene hennes kommer som et budskap om noe som kan ødelegge kirken. Kiernan vil forsøke å komme til bunns i saken og redde Frankies liv samtidig. Det blir ikke bedre av at en korrupt kardinal (Jonathan Pryce) motarbeider ham...

For å først forklare hva tittelen bruker jeg Wikipedia. Ifølge nettleksikonet er Stigmata i kristen, og særlig katolsk, forstand sår på ett eller flere av de steder på kroppen hvor Kristus ble såret i forbindelse med korsfestelsen, dvs naglene sår på hender og føtter, i siden etter spydet, samt i pannen etter tornekronen. Stigmata kan komme spontant hos enkeltpersoner, uten noen annen påviselig grunn enn en sterk religiøsitet, gjerne konsentrert om Jesu lidelse, enten på et psykologisk eller på et trosmessig plan. Disse kalles å være stigmatiserte. Helgenen Frans av Assisi var den første som fikk Jesu sårmerker i år 1224.

Jeg hadde ikke hørt om filmen Stigmata på forhånd. Visste ikke hva den gikk ut på før jeg satte den i spilleren for et gjennomsyn sammen med en kamerat av meg. Filmen begynte svært rolig med en statue gråter tårer av blod over en død prest i en katolsk kirke Brasil. Dit kommer den merkelige spesialetterforskeren og presten Fader Kiernan og snart blir en ung partykvinne trukket inn i dette spillet. Dessverre bruker filmen veldig lang tid på å komme igang og når den først gjør det så er den over på svært kort tid.

Mye med filmen er litt typisk nittennittitals. Musikken er litt danceaktig. Klærne er også overtypisk for tiden. Også måten å lage film på med litt nedtonede effekter og litt fargesprakende klippe og overleggsekvenser i begynnelsen. Jeg likte noen av klippeeffektene, men synes filmen så for ‘skitten’ ut på DVD-versjonen jeg så. Det hele blir litt småmørkt, men uten å gi meg helt den stemningen jeg ønsker av en slik film. Regien er ikke helt borti natten, men jeg føler ikke at man har fått så alt for mye igjen for det relativt store budsjettet for filmen.

Filmen er åpenbart ment som en slags grøsser, men jeg føler ikke at noen av scenene griper fatt i meg. Det er dog en liten scene der en kvinne stikker en kniv inn i armen på seg som gjør at jeg tenker at filmen er inne på noe reint grøssmessig, men det er ikke nok materiale å gi fansen det de vil ha. Etterhvert skjønner jeg hvor filmen vil ta veien og at dette vil være en film i samme segment som vår alles klassiker, Exorcisten. Men til tross for at Exorcisten begynner å dra på årene, føler jeg ikke Stigmata har så noe å tilføye sjangeren.

Mot slutten begynner filmen å komme seg litt. Da får vi iløpet av 7-8 småintense minutter litt valuta for pengene. Suppen kommer mer til sin rett mot slutten da man får løsningen på gåten. Det hele involverer prester, demoner, litt blod og alt ellers som hører med i slike katolske kretser med noen tilhørerende mirakler. Budskapet i filmen er med andre ord noe alternativt både for kristne og den jevne skrekkfilmfantast. Om man hadde kjørt litt mer på, gjerne tråkket på flere tær og forsøkt å piffe dette opp litt, så kunne dette kanskje blitt en film verdt å huske. Potensialet ligger i bunn, men i min bok ble dette litt for kjedelig å følge etter dagens standard.

Konklusjon
For meg synes jeg Gabriel Byrne og Patricia Arquette utgjør et merkelig men helt ok par i denne filmen. Stigmata er en film som jeg føler er akkurat litt for lang. Den burde vært bedre gjennomarbeidet på flere plan. Det er mange irriterende momenter ved filmen som skurrer litt både rent teologisk og måten filmen tar snarveier på ellers også. Men det er vel slik det blir når Hollywood forsøker å lage en pengedrevet film ment for massene. Som skrekkfilm ble dette for enkelt og uengasjerende. Det mangler litt av den råheten jeg føler ville gjort seg i en slik produksjon, men da ville man gjerne fått en annen aldersgrense. Jeg ender opp på en knallsterk toer på terningen for en film som såvidt var grei å se, men som jeg garantert ikke ville sett igjen.