Filmen åpner til svingende jazztoner i lekende selskapsstil. Vi møter Toralf Maurstads rollefigur Jacob som sitter på bar og drikker brennevin. Han har nettopp kommet hjem etter å ha seilt på havet som sjømann. Nå sitter han å drikker og klasker damene på rumpa når de går forbi ham på baren. Han virker også å skrive på en roman, men det virker som om hodet hans er opptatt med helt andre ting når han er kommet hjem til Norge.

Filmen er basert på en roman av Axel Jensen ved samme navn som filmen. ‘Line’ er bygget opp som et drama og innehar flott fotoarbeid. Regissør Nils Reinhardt Christensen kjenner jeg utelukkende som regissøren av Stompafilmene før dette. Jeg kjenner igjen elementer av stemning fra ‘Stompa forelsker seg’, men i det store og hele er dette en veldig annerledes film enn de mer lette folkeklassikerne som Stompa-filmene representerte. Det kan også legges til at ‘Line’ er en av de få norske filmene som er blitt nominert til Gullpalmen i Cannes.

En dag Jacob sitter på en utekafe sammen med den eldre forfatteren Gabriel Sand, møter han på en gammel flamme. Hun heter Line er er en skikkelig pen ung dame fra vestkanten. Han tar straks kontakt med Line igjen og begynner å legge an på henne. Hun besvarer hans kjærtegn og snart blir de to et par. Jacob er litt av en sosietetstype som bedårer damene og leker rik. Han er litt for glatt og sossete etter min smak. Jacob virker som litt av en drittsekk som ikke bryr seg om annet enn seg selv og sitt vell.

Line er del av en vennegjeng på Vestkanten i Oslo med ungdommer som går med hvite gensere i kors rundt halsen og dressjakker under til en hver anledning. De fleste prater sivilisert og er bra inkluderende, men Jacob passer ikke helt inn, eller gjør ikke noe for å gjøre et godt inntrykk på vennene til Line. Jacob vil bare ha Line for seg selv, og oppfører seg barnslig og blærete overfor alle Line kjenner. Vi får skildret forholdet mellom Line og Jacob i all deres ungdommelige usikkerhet.

Vi blir med vennegjengen på vill fest til å være norsk film. Det blir noen fete scener på den festen. Der får vi svingende musikk, og folk som danser til den. En stupfull ung mann som blir spylt i badekaret. Deretter blir det fiffig klippet til et akvarium. Det blir også noen andre partytriks som at de legger den alt for fulle mannen og tegner med leppestift på brystet hans og klipper av han alt håret på kroppen. Litt lenger utpå kvelden heller en herre sprit i akvariet til de stakkars fiskene som drukner. Det blir også slagsmål om den gjeveste damen.

Men selv om Jacob forsøker å fremstå som vellykket på utsiden, merker vi at han sliter med noe selv også. I begynnelsen får vi se at han nekter å snakke med sin syke far som han har et dårlig forhold til og at han også hater resten av familien. I mine øyne er det denne mystikken rundt rollefiguren Jacob som er det mest interessante med filmen. Hvorfor har han så kort lunte og ikke tåler noe. Han virker også som om han innimellom er litt psykisk ustabil. Mot slutten får vi flere svar rundt denne mystikken. Filmen sneier innom temaet for hvilken grad arv og miljø preger hvilke valg vi tar i voksenlivet.

I hovedrollen som Jacob finner vi Toralv Maurstad, og han leverer en troverdig rolletolkning av den litt utilpass Jacob. Margarete Robsahm er også et naturlig midtpunkt i filmen som den unge og vakre Line. Ellers finner vi en rekke andre eldre norske filmstjerner i filmen som: Rolf Søder, Odd Borg og Per Christensen. Vi får også oppleve Henki Kolstad i en mindre rolle i filmen. Han spiller en eldre herre og stjeler de fleste scenene han er med i som en stor stjerne. Hans rollefigur er litt av en snakkesalig gammel gris med lurvete månesveis.

Filmen føles veldig lite typisk for norsk film å være. Nils Reinhardt Christensen har laget en glatt ungdomsfilm med bra 'svung'. Vi får ville fester, flotte stender, solfylte svaberg og fine dager på fjorden. Noen er ute å seiler på havet i stor hastighet, imens de andre ungdommene cruiser rundt med sine biler i stor fart og lite bekymring. Når det går galt, så er det livet som står på spill. Jeg blir bekymret for alkoholinntaket når de unge menn beveger seg ustø rundt på kanten av svabergene. Vi får også en kontroversiell scene for 1960-tallet å være da Line blotter sine bryster på et svaberg. For min del hadde man ikke trengt denne scenen i filmen, men regissøren har nok hatt sine grunner for hvorfor han ville sjokkere vesle filmnorge.

Konklusjon
Alt i alt likte jeg filmen ganske godt. Synes filmen har interessante tvister underveis. Filmen føles bra troverdig, uten at jeg er noen ekspert på hvordan sossemiljøet i Oslo fortonet seg på begynnelsen av nittensekstitallet. Men selv om filmen skiller seg ut fra de andre norske filmer fra samme periode, synes jeg nok ikke at dette var det mesterverket som enkelte hevder det er. I min bok er dette likevel en solid norsk film, som jeg premierer med en lysende og stødig firer på terningen.