Etter hvert får vi vite om ekteparet Jacob og Rakel Feldmann skulle rømme til Sverige i oktober 1942. De skulle hjelpes over grensen av to norske grenseloser, og lå i dekning i disses hjembygd i noen dager før turen til Sverige kunne begynne. Fem timer etter at ferden startet, kom de til et lite tjern, der de ble tatt av dage. Likene ble senket i det lille tjernet, etter at ofrene først var blitt fratatt penger og gullklokke, samt en varm frakk. Noe senere startet jødeaksjonen i Norge...

Filmen åpner med at to jøder blir funnet druknet i et vann med en stein bundet fast til magen i 1943. Politiet tar fatt på saken, men klarer ikke eller vil ikke løse den. Men noen år etterpå gjenopptas den uløste saken. Journalist Arnfinn Madsen ønsker å grave i saken som aldri ble oppklart med de druknede jødene som stammer fra oktober 1943. I oktober 1942 skulle Madsen følge noen jøder over grensen til Sverige. Sønnen til jøden Feldmann var med der. I tillegg forsøker politietterforsøker Mikkel Årnes etter beste evne å løse saken han ogå.

Det blir en feide mellom politietterforskeren Mikkel Årnes og journalisten Arnfinn Madsen. Madsen er ute etter å løse saken som han har et personlig forhold til. Årnes synes det også er rart at saken går så lett i stampe når det er så mange egentlige fakta i saken. Men etterhvert jobber da sammen. Det er svært få fakta her så man må gå grundig til verks. Vi får en meget sta lensmann som ikke vil høre snakk om å gjenoppta saken og får vitner til å vitne falskt. Vi får også se at folk i lokalmiljøet har et forhold til saken. Det virker ikke som om noen vil at saken skal bli oppklart. Lokalbygden ser virkelig ut til å skjule noe og det er også dette som fungerer som filmens store nerve. Litt etter litt får Årnes og Madsen brakt fakta på bordet. Det viser seg at ting ikke er helt som vi tror. Det hele blir litt av en historie som rulles opp og den inkluderer en rekke lokale sjeler.

Som vi vet er tyskerne overvåken når det gjelder de som forsøker å komme seg over grensen til Sverige. Da er det ikke enkelt å være hverken jøde eller nordmann, men her får vi en litt uventet og utradisjonell vri på historien. Filmen blir fortalt som en blanding mellom tilbakeblikk og handling i filmens nåtid. Denne måten å fortelle på fungerer ypperlig for å vise hvordan ting skjedde. Filmen har en fin mystikk og medfølgende spenning i dramaet.

Filmmusikken følger også opp med både mystisk og samtidig en litt smågrøssende stemning til filmen på samme måte som Poirot-introen som kan minne litt om hvordan filmmusikken til ‘Over Grensen’ fremtoner seg. Skuespillet er også gnistrende godt gjennomført med norsk films krumtapp Bjørn Sundquist i hovedrollen. Han viser tilliten verdig og leverer en udiskutabel stødig rolletolkning som den gravende journalisten Madsen. I andre roller treffer vi andre kjente fjes som Sverre Anker Ousdal, Inger Lise Rypdal, Per Christensen, Terje Strømdahl, Karl Sundby, Sven Nordin og mange flere.

Konklusjon
Denne filmen hadde jeg ikke hørt om og visste ikke noe om den på forhånd. Derfor var det gledelig at den fenget såpass mye. Filmen fremstår som en veldig spennende liten sak. Regien er stødig og kompetent gjennomført av Bente Erichsen. Hun viser med sin debutfilm at hun kan lage et interessant norsk drama som fungerer selv den dag i dag. Filmen er meget ryddig fortalt og historien viser at selv Norge hadde sine svin på skogen under andre verdenskrig og ikke bare de skruppelløse tyskerne. Mot slutten av filmen får vi oppklart saken via rettssalen, og selv om vi får alle svar er sakens dom overraskende og rystende selv etter dagens standard. Denne filmen er svært gjennomarbeidet i alle ledd og har en spennende historie basert på sanne skildringer. Jeg ruller en sterk firer på terningen for en film som overrasket meg sterkt.