---

Ingress:

IP Man er en biografisk kampsportfilm basert på livet til kineseren Yip Man. Han er grandmesteren til Kung Fu-formen Wing Chun. IP Man er også kjent for å være læremesteren til en av de mest kjente actionstjernene i filmhistorien, nemlig Bruce Lee. Det er veldig interessant å få denne leksjonen om en av Kinas store Kung Fu-mestere i nyere tid. Det er få eller ingen som kan matche denne skikkelsen både i kampsport og som menneske...

Anmeldelse:

Filmen forteller hvordan IP Man går fra en rik og ydmyk mann som driver med sin eneste sanne lidenskap i livet, nemlig Kung Fu. Han slåss og trener hele tiden for å utvikle seg som kampsportutøver. Det er en arena han mestrer til fingerspissene, men hans karakter utnytter ikke sine ferdigheter for å få seg fordeler i livet. IP Man er nemlig en mann av prinsipper og har høy moral i livet, der han kjemper en kamp om å aldri være bra nok menneske. Han fremstår med andre ord som et sant forbilde, og noen vil kanskje si glansbilde, men jeg liker uselviske folk som setter prinsipper foran eget liv og karriere.

Alt begynner som en standard kampsportfilm. Der øyner jeg at dette kommer til å bli en standard kampsportfilm i følge med mange 1000 filmer, men så skjer det noe som endrer mitt inntrykk: Denne rollefiguren, IP Man, er nemlig litt av en joker! Jeg vet aldri helt om han vil overleve gjennom alt han opplever i filmen. Det gjør at nerven er der hele veien. Liker også godt at det faktisk er en historie i filmen, ikke bare kampsport som det pleier å være. Vi får også lære et lite stykke kinesisk historie. Japan invaderer nemlig Kina i 1937 og det får store følger for livet til IP Man.

Ellers bruker filmen konvensjonene til de klassiske kampsportfilmene, bare at den foredler dem og setter dem inn i historien i filmen som langt i fra er mer enn bare rett frem. Kampsporten er ypperlig koreografert i filmen og viser seg som en av filmens store styrker. Den ser både utrolig spektakulær ut og samtidig, uten å overdrive, for mye som i legendeeventyrene. Likevel merker man i filmen at IP Man er et stykke foran de andre gutta i klassen i kampsport, både i reaksjon og i estetisk utførelse av kampsporten. Føler også at kampene og motstanderne er bra varierte. Men selv om IP Man er blant de beste, må han ofre mye i livet. Det er ikke bare lett å bli født inn i en rikmannsfamilie, for så å omtrent leve i rennesteinen som lutfattig senere. IP Man vil heller ikke stå i gjeld til noen, det gjør at han ikke tar de sjanser han får, og det gjør også livet ekstra utfordrende.

‘IP Man’ er en film som tok meg litt på senga. Den har nemlig et stort register å spille på i tillegg til all den stilige kampsporten. Filmen føles nemlig både veldig sterk og bra rørende til tider. Den klarte med andre ord å røre et indre engasjement i meg som jeg ikke hadde forventet. Jeg ble mer og mer fortrollet av denne skikkelsen, IP Man. Han er virkelig en mann å se opp til, både i måten han filosoferer over livet på og måten han kjemper for urettferdighet på. Dette gjør filmen både dypere og mer interessant enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Det er også en god del dramascener i denne filmen, som også filmen mestrer bra.

Konklusjon
Hvis jeg skal trekke på noe så er det snakkelyden som virker veldig studioprodusert. Den føles litt kunstig og føles ikke helt riktig i forhold til hvor rollefigurene befinner seg i bildet til en hver tid, men det glemmer man raskt og er bare en liten fillesak som ikke trekker ned så mye på mitt inntrykk av filmen. I mine øyne er IP Man en stor positiv overraskelse. Jeg klarte rett og slett ikke å misslike denne filmen på noe vis. Og selv om filmen ikke lå opp til noen oppfølgere, kommer jeg nok til å se de andre filmene også. Da jeg var ferdig med filmen, hadde jeg nemlig lyst på mer.

Bedømming: Når det gjelder terningkast tok følelsene mine litt overhånd. Jeg klarte nemlig ikke å straffe denne filmen på noe vis. Den er nok heller ikke laget med det største budsjettet, men desto mer elsker jeg filmen for dens åpenbare kvaliteter. Det gjør at denne filmen såvidt karret seg opp til øverste hylle. Hudflett meg gjerne, men jeg synes den fortjener et godt skussmål. Filmen underholdt meg nemlig til det fulle.