---

Terningkast:


Ingress:

Filmen begynner med at den lubne pandaen Po drømmer seg bort i sine Kung Fu universer som han er helt oppslukt av. Po jobber i sin fars nudelrestaurant. Og det er helt fullt i nudelrestauranten den dagen Mester Oogway skal peke ut den nye dragekrigeren. Det går 1000 år mellom hver gang noe så viktig skjer i Kung Fu-historien. I palasset på toppen av dalen blir det holdt en turnering der de fantastiske fem også er med. De er Pos store forbilder, derfor kommer det som en stor overraskelse at det er nettopp han som blir utpekt som dragekrigeren...

Anmeldelse:

Kung Fu pandaen deler ikke samme drøm som faren og dette tror jeg mange barn kan kjenne seg igjen i. Mange unge gutter drømmer nok om å bli fotballspillere eller annet vanskelig på samme måten som Po drømmer om å bli Kung Fu mester. Po blir utpekt til dragekriger, men er han klar over hva dette innebærer? Pandaen Po viser i alle fall barn at man kan få til langt mer enn man på forhånd tror er mulig. Mange blir satt i bås fra tidlig barndom av og Po er en av disse som ingen tror det vil bli noe av. Pos utpeker tror også på skjebnen og han mener det ikke finnes noen tilfeldigheter i verden, selv om det ser veldig slik ut når Po blir utpekt til dragekriger. Men det viktigste av alt denne filmen lærer oss er at vi må tro på folk for å få dem til å blomstre!

Vi får også en mørkere Kung Fu-kriger i Tai Lung som var mester Shifus mest imponerende elev noensinne, men han ble kastet i fengsel da han forsøkte å stjele skriftrullen som er tiltenkt dragekrigeren. Men den mektige mester Oogway stoppet ham fordi han ikke likte den mørke siden i Tai Lung. Nå når mester Oogway har forlatt denne verden, og Tai Lung rømmer fra fengsel er dragetreneren det eneste håpet byen har. Tai Lung kommer nemlig til å knuse byen og ta makten over alle, hvis han får tak i den magiske skriftrullen…

I forbindelse med Kung Fu Panda 3 har jeg fått en boks med alle de tre filmene på Blu-Ray i posten. Det er denne jeg nå anmelder og starter med første film som jeg har sett, da den kom på kino. Men denne gangen tenkte jeg at jeg skulle se filmene med norsk dubbing siden det er den versjonen alle små barn og foreldrene deres ser flest ganger. Jeg synes at den norske dubben faktisk var ganske kul og poengene var bra oversatt. Anders Bye er morsom som Po og har også drøssevis med dubbeerfaring fra andre filmer. Også de andre rollene i Kung Fu Panda er bra dubbet i den norske versjonen.

Po er både tykk og klumsete. Mye av humoren går nettopp på dette. Pandaen Po har heller ikke den største selvtilliten og det tror jeg mange barn også kan identifisere seg med. Men Po er selvsagt en joker som ingen har tro på men som på typisk vis får en stor betydning. Dette er på samme måten som det ofte er i de gamle kampsportfilmene. Dette kan også minne litt om en animert versjon av Beverly Hills Ninja. Det blir også riktig så underholdende mot slutten, med den bedagelige pandaen som har sin egen klossestil. Po lever i en ånd som treffer mitt hjerte og sikkert også barnas. Dette er et trygt valg for hele familien om man liker dataanimasjon.

Konklusjon
Med andre ord er dette en klassisk formelfilm, men jeg synes også filmen føles vellykket. Ja, den er svært forutsigbar, men det vil også barna elske og når den i tillegg er så gøyal som dette er den tilgitt. Animasjonen ser også meget pen ut, og jeg ser at animasjonsselskapet DreamWorks mener alvor med denne første filmen om den kule Kung Fu Pandaen. Det er også flere morsomme detaljer i filmen som at Po har en fugl til far. Det er også svært passende med avslutningssangen som selvfølgelig er den gamle klassikeren: ‘Everybody is Kung Fu fightin’, som er brukt i drøssevis av filmer. Jeg var ikke overbevist første gang jeg så filmen, men i dette gjennomsynet synes jeg at den skinte litt mer. Nå er jeg klar til å se resten av filmene. Jeg ruller en forsiktig femmer for en veldig kul animasjonsfilm med enkel, men velfungerende humor, et stort hjerte og en tydelig inspirasjon fra mange klassiske Kung Fu-filmer og kampsportberetninger.