Filmen bygger seg opp kamp for kamp og Ip Man slåss bare når han må. Det er som vanlig en kamp om å få penger til både husrom og mat på bordet. Ip Man lever for kampsporten og starter kampsportskole, men det viser seg alt annet enn lett for Ip Man som nå har flyktet til Hong Kong. Der råder en annen kampsportmester, Hung (spilt av Sammo Hung Kam-Bo), som er høyt respektert og som tar klekkelig betalt for alt han kan. Det blir også en del rivalisering mellom Ip Man og Hung. Men Ip Man er ikke ute etter å skape splid men å føre kampsportkunsten videre. For ham er kampsport mer enn å vinne, han slåss i ånden for ære og rettferdighet...

Jeg elsket første omgang i filmserien om kampsportmesteren Ip Man. Derfor ga jeg meg i kast med den andre filmen med stort pågangsmot. Men denne filmen synes jeg ikke var like solid hele veien. ‘Ip Man 2’ går et lite hakk ned på kvaliteten hele veien. Synes heller ikke at historiefortellingen var den aller beste i oppfølgeren. Den første filmen hadde mer å by på og bød også på gode dramascener imellom all kampsportactionen. Det skal dog påpekes at jeg nesten synes det er enda mer action i Ip Man 2 enn i den første filmen og det er godt nytt, fordi det er nok det som er hovedtrekkplasteret for disse filmene.

Kampsporten er ypperlig koreografert. Vi får mange og varierte kamper. Det blir mye slåssing på små flater og halsprekkende svev og balanse til det ytterste. Dette er nemlig Kung Fu på sitt beste. Oppbygningen i filmen er også svært klassisk og veldig typisk for en kampsportfilm. Men denne filmen har noe mer å by på en bare kampsportkamper. Det er noen plottlinjer som forteller om Ip Mans liv, selv om dette nok er mer et bakteppe i filmen mellom de spektakulære kampsportgodbitene som filmen er full av.

Det jeg liker med denne filmen er at man får tilbake litt av følelsen jeg fikk da jeg så mine første Van Damme-filmer i min ungdom. I de første Van Damme-filmene jeg så var det alltid slik at Van Damme trente og var svært god og så fikk vi alltid sjefskampen mot slutten. Her får vi også den ultimate bosskampen med en tungvektsmester i boksing mot Ip Man. Det blir en kamp om ære som ingen av dem vil tape. Men tøffest er det for Ip Man som er en liten spjæling i forhold til den tunge bokseren han møter. Det gjør at Ip Man må ta frem det ytterste i seg av fart og kløkt for å ha en liten sjanse om seier.

Også denne gangen får vi et flott team på lerretet. Donnie Yen er fremdeles et flott blikkfang på lerretet i hovedrollen som Ip Man. Han kan sin kampsport og spiller rollen tilfredsstillende. Liker også godt at filmens andre store profil i Hong Kong-mesteren Hung blir spilt av en annen profilert kampsportskuespiller i Sammo Hung Kam-Bo. Han er kjent for en rekke kampsport-filmer opp igjennom historien. Han har til og med spilt sammen med Kinas store actionstjerne Jackie Chan, i en rekke filmer. Her får han vist mye av hva han er god for, selv om han begynner å dra på årene.

Konklusjon
Ip Man er en veldig fin og rettferdig fyr. Han setter alltid andre foran seg selv og bryr seg om alle rundt seg. Men denne filmen har ikke samme dybde som den første filmen, selv om vi får noen filosofiske gullkorn fra IP Man denne gangen også. Liker også godt slutten der vi får stifte bekjentskap med en annen legende innen Kung Fu, uten at jeg skal røpe hvem det er. Filmen er ellers godt teknisk laget, om man ser bort i fra noe lyd som innimellom er litt ute av synk i noen engelsktalende scener. For min del ligger denne filmen og svinger mellom fire og fem på terningen, men det er en feiende flott kampsortfilm. Det skal den ha og derfor ruller jeg en forsiktig femmer på terningen og gir en varm anbefaling om man liker tøff kampkunst på film. Det hele er selvsagt litt overdrevent, men det er også litt av sjarmen.