William lever familielivet sammen med sin kone Jules og sin sønn Kevin. Han jobber i et ambisiøst firma som driver med kloneforskning og er selv veldig aktiv på den banebrytende forskningsfronten. Men en dag skjer det noe som skal forandre hans liv for all tid. William rygger ut fra utkjørselen fra huset og treffer sin 6 år gamle sønn Kevin, som er på vei hjem. Gutten dør av skadene. En stund etterpå får vi se William som lider av hukommelsestap, og strever med å gjenvinne minnet sitt. Men det viser seg at det er noe som ikke stemmer. Er hans tvilling virkelig hans tvillingbror? Eller har han en helt annen agenda med ham?

‘The Reconstruction of William Zero’ er en film som får deg til å bruke hjernen. Filmen er passe utfordrende hele veien, og jeg legger to og to sammen og gjetter mye på hva som vil skje og hva som egentlig foregår. Nå er jo mye gitt av tittelen, men det er heldigvis mye rom for tolkninger underveis. Føler at ting også blir okei forklart underveis. Vi får også bra frem etikken i hvordan kloning kan skape hulhet i livet og at det virker litt egosentrisk å tukle med livet til klonene, særlig når man vil at de skal ta ens egen plass.

Jeg er veldig glad i sci-fi-filmer og har den siste tiden sett mange lavbudsjetts tidsreisefilmer som er litt lignende til dette i form av at man har to folk tilstede som ser lik ut samtidig. Men jeg likte dette klone-konseptet mye bedre enn de fleste av de lavbudsjetts tidsreisefilmer jeg har sett. Ofte er tidsreisefilmer veldig like og spiller på de samme tingene. Denne filmen hadde en thrillerhistorie som fungerte bedre. Dette var ikke så veldig forutsigbart og filmen sulteforer oss med informasjon hele veien for å gi oss mer og mer av det store bildet av hvordan alt henger sammen.

Jeg liker veldig godt filmer om avansert teknologi, og her klarer filmskaperne å få til store illusjoner med enkle midler. Denne filmen er åpenbart skutt på et lite budsjett, men likevel synes jeg at den har fått veldig mye ut av det relativt kule budsjettet. Dette er en ganske god thriller som har noen veldig interessante tvister underveis. Og det at man ikke kan vite hvem som har klonet hvem til en hver tid, er alltid litt gøy. Jeg likte også godt at filmen forsøker å forklare hvorfor en klone er såpass forskjellig fra originalen. Og også hvordan de fikk til å skape klonen i så voksen alder med all motorikk og hjernen intakt med de riktige minnene.

Selv om jeg fant denne filmen ganske interessant, har jeg noen innvendinger til den. For det første kunne man brukt mer ressurser på å skille mellom flere versjoner av samme person. Det er litt vanskelig å henge med enkelte steder og man må se ekstra nøye på hvor personene befinner seg for å finne ut hvem som er hvem. Ekstra vanskelig er det i en scene når to versjoner av samme person snakker i telefonen sammen. Dette kunne vært enklere og mer sømløst vært fikset med eksempelvis litt større fargeforskjell på klær og lignende.

Ellers er ikke skuespillet det aller beste, men jeg synes det er tilfredsstillende nok til å få filmen til å fungere. Det er nok veldig utfordrende for en skuespiller å spille flere versjoner av en person samtidig og å skille mellom dem, og det skinte nok litt igjennom at hovedrolleinnehaver løste sitt skuespill på litt enkle måter til tider. Blant annet har den ene personen veldig rare fjes til tider som virket veldig kunstig i begynnelsen.

Jeg synes dog at slutten var bra fiffig, men også samtidig litt lite forklart. Der kommer det et stort hopp, uten at logikken nødvendigvis henger så mye på greip. Jeg hadde en god del spørsmål om hvordan dette kunne foregått. Men slik er det ofte med slike enkle løsninger. Det virket dog mer som om filmen ikke hadde budsjett til å forklare ting bedre og derfor bare gav oss en slutt vi ville like med et godt tidshopp for at det skulle passe inn.

Konklusjon
For min del var dette en gledelig overraskelse på Netflix. Det er ikke alle nye lavbudsjetts sci-fi-filmer som underholder meg på dette nivået. Synes filmen hadde mye å by og fremstår som en ganske gjennomarbeidet konseptfilm. Filmen klarer å forteller historien med sparsomme midler. Filmen er ikke mesterlig hele veien, men det er igrunnen overraskende bra hvor mye filmen gjennomfører sitt relativt tøffe utgangspunkt. Det gjør dette til en ganske fiffig og kul film i sci-fi-sjangeren, for de som liker vitenskapsbaserte konsepter som leker med morgendagens teknologi.