Prins Akeem (Eddie Murphy) er blitt 21 år gammel. Det betyr at han er gifteklar. Kongen og dronningen av Zamunda, har plukket ut den de mener er den perfekte kvinne for ham. Det er bare det at hun siden hun var barn har lært seg å oppfylle alle prinsens ønsker. Akeem synes dette er rimelig kjedelig og ønsker seg en mer selvstendig dame. Prinsen får derimot et ultimatum om at han får 40 dagers utsettelse av bryllupet. Sammen med tjeneren Semmi reiser han til Queens i USA for å finne en passende dronning. Han vil også at hans kommende kone skal falle for den han er og ikke for at han er en rik prins. Hans forkledning blir å jobbe som rengjører på en burgersjappe. Der faller han for eierens pene datter. Det er bare det at hun er kjæreste med hårspray-millionæren Darryll. Nå gjelder det å spille kortene sine rett for å smelte hjertet til den selvstendige drømmedamen...

Eddie Murphy har laget mye skvip de siste tiårene. I denne filmen er han mer eller mindre i storform. Han er med denne filmen omtrent på toppen av karrieren sin. Murphy har en voldsom energi og sjarme som smitter over til oss som seere. Han er ganske morsom når han ikke gjør seg til for mye. I denne filmen mestrer han balansegangen bra. Jeg vil tro at de fleste som liker Eddie Murphy og setter pris på tøys og tull i form av klassiske komedier, så er dette gull verdt. Jeg liker godt komedier og hadde mye moro med denne filmen som jeg ikke hadde sett før nå.

Og som vi er vant til fra nyere filmer, spiller Eddie Murphy mer enn bare hovedrollen. Blant annet en mislykket sanger som opptrer i kirkeforsamlingen og samt en frisør som har det veldig moro med sin faste gjeng på jobb. Det blir mange sprø rollefigurer i filmen som kan virke noe masete, men personlig liker jeg den typiske Murphy i hovedrollen som gliser bredt og spiller en passe naiv rollefigur. I andre biroller treffer vi andre store stjerner som Samuel L. Jackson og Cuba Gooding Jr.

Regien er ved 1980-tallets store komedieregissør, John Landis. I mine øyne er nok ‘The Blues Brothers’ hans store mesterverk, men også denne komedien har sine gøyale og lyse sider. Eddie Murphy har skrevet historien og plottet til filmen, og det er faktisk ganske kult. Kulturforskjeller blir det ofte mye gøy av på film, også her. Det er også en romantisk del i filmen som fungerer veldig bra. Det er moro med prinsen i forkledning som fattig renholder på burgerrestaurant. Dette er med andre ord det klassiske askepotteventyret i ny og moderne form.

Humoren er veldig enkel, både visuelt sett og gjennom de mange kjappe replikkene. Filmen føles også litt vel frekk til tider. Moralen hos hovedrollefiguren er passe bra, men mange rundt ham oppfordrer til mye både hanky og panky. Det er også mye lettkledde damer i begynnelsen av filmen. Heldigvis går ikke humoren for mye ned i underbuksen. Jeg lo av en del poenger og koste meg passe bra med filmen.

Konklusjon
Jeg vil nok tro at dette var en skikkelig storfilm da den kom på slutten av 1980-tallet. Humoren og måten filmen er laget på er veldig inn i tiden fra den gangen. Dessverre har nok denne filmen falt litt i underholdningsverdi siden 1980-tallet. Det er langt høyere tempo i dagens komedier, men likevel synes jeg den klassiske historien er passe originalt gjennomført. Den får meg også til å le i dag. Men om du ikke setter pris på eller er glad i komedier, så vil nok denne filmen ikke oppleves som særlig underholdende. Det er heller ingen utfordring i å følge filmen som er svært overtydelig i alle ledd. Noen av birollefigurene er også svært 'over the top' og ikke det jeg lo mest av i filmen. Akkurat der kan filmen synes litt krampaktig i forsøket på humor, men i det store og det hele fungerte denne filmen på meg som enkel moro i hverdagen.

[ Filmen er sett på Netflix ]