---

Terningkast:


Ingress:

Alt åpner med at en foretningsmann skyter seg selv. Men vi følger dataeksperten Angela Bennett som bruker store deler av livet sitt på internett. Hun jobber som jobber som programmerer og tester av dataprogrammer. En dag får hun en diskett i posten fra sin internettvenn Dale. Hun får samtidig beskjed om at diskettens innhold kan forårsake stor skade. Like etter dør Dale i en småflyulykke. Under en ferietur i Mexico, lar Angela seg forføre av sjarmøren Jack Devlin. Jack er ikke den han gir seg ut for å være og et drama oppstår på liv og død. Da Angela forsøker å dra tilbake til USA oppdager hun at hennes identitet er stjålet. Hun blir derfor tvunget til å bekrefte at hun heter Ruth Marx. Hva har skjedd? Etter dette blir livet et mareritt for Angela som ikke har noen som kan bekrefte at hun er den hun egentlig er...

Anmeldelse:

Filmer elsker ofte å være tidlig ute med potensielle problemer. Og da tenker jeg selvsagt på identitetstyveri som i dag er langt mer utbredt enn i 1995 når denne filmen kom ut. Filmen tar problemstillingen på kornet. Alle stoler jo blindt på det som ligger i systemene og om noen endrer dette og du da ikke har folk rundt deg som kan bekrefte at du er du, da sliter du ‘big time’.

Jeg føler også at plottet virker veldig søkt. Har sett ganske mange andre filmer der ting hang mye mer på greip enn dette. Kanskje dette var en okei film for folk flest i 1995, men i dag hadde dette unektelig tapt seg en del. Jeg husket nemlig denne filmen som mye bedre enn det den var. I mine øyne var filmen smidd over en alt for standard thrillerlest som jeg mer eller mindre har sett både bedre og dårligere presentasjoner både før og etter dette.

Men som sagt så er filmen rask i gang og er okei spennende som lett underholdning, men filmen sliter ganske mye i midtpartiet. I midtdelen begynner ting å repeteres og handlingen føles mindre engasjerende med for mange billige løsninger på problemer som tordner seg opp. Det blir mange jaktsekvenser der hovedpersonen virkelig får kjørt seg. Men jeg kjøper ikke helt hvordan denne datahackeren plutselig begynner å oppføre seg som om hun var en ekte agent. Kanskje fordi hun måtte? Mulig det, men da burde filmen kommet med en mer realistisk løsning.

Synes i alle fall at manusskribentene kunne gjort dette til en mer spennende datathriller enn det dette stiller opp med. For min del kunne hovedpersonen nesten ha drevet med hva som helst. Det fordi det viktige her er at hun skal beskytte en diskett fra å falle i gale hender samtidig som hun blir stjålet identiteten fra. Det aller viktigste underholdningsmomentet er dette med identitetstyveriet. Det er ganske okei løst i filmen, men kunne også vært brukt mer tid på i forhold til alt det standardfjaset som ligger rundt dette.

Oscarnominerte Sandra Sandra Bullock gjør ingen god figur i filmen. Hun stiller ikke opp med noen kvaliteter ut over å være veldig pen og pyntelig. Jeg tar aldri hennes rolle som dataekspert særlig på alvor. Hun virker både lite troverdig i rollen og har et lite engasjerende skuespill i rollen sin. Jeg merker ikke på rollen at hun blir utsatt for sitt livs mareritt. Til det er hun alt for kald og beregnende. De andre rollefigurene er også såpass forglemmelig at de ikke trenger å bli nevnt. Det eneste som virker å være sikkert er at Sandra Bullock bare er ment å selge filmen på plakaten etter sin stjernestatus etter sin enorme suksess med filmen Speed fra året før.

Filmens tittel har en dobbeltbetydning, både som betydning at vår helt er mye på internett og det nettet som vår heltinne blir fanget i etterhvert. Vår helt Angela Bennett er en hacker som prøver ut software og fikser både spill og programvarefeil. Hun er en dataekspert som får kjenne på kroppen hvordan det blir å bli blottlagt for sin egen teknologis bakside.

Jeg er selv programmerer, men filmen går ikke så teknisk til verks for å forklare ting. Datateknolgien ligger flere år frem i både hastighet og hvordan ting så ut i forhold til 1995-nivå. Her bruker man med andre ord ikke Windows eller for den saks skyld Linux, men noe helt annet som filmen har funnet på selv. Det gjør at jeg føler filmen ikke speiler så godt tiden den er laget under på en realistisk måte. Filmens beskrivelse av internettbutikker og annet er også kommet milevis lengre enn de var på dette spede stadiet i internetts barndom.

Det virker også noe søkt at en liten disketts programvare skal ha så stor betydning som det dette viser. Og hvorfor har man da ikke flere kopier av denne disketten? Hvordan visste de som skulle ha tak i disketten at den fantes? Det er jo mulig de sporte opp at den var i bruk via en IP, men jeg skulle gjerne fått forklart ting bedre i filmen. Det hadde også vært kulere om hackingbiten hadde blitt brukt mer begge veier. Vår heltinne er jo hacker og hun kunne nok med fordel brukt sine kunnskaper der mer i filmen.

Konklusjon
I det store og hele skuffet denne filmen meg mye. Den er dog helt grei å se, men har ikke klart seg bra i det store mylderet av thrillere som har kommet før og etter denne filmen. Filmen fikk relativt okei kritikker når den gikk på kino i Norge, og filmen er regissert av den mindre etablerte Hollywoodregissøren Irwin Winkler. Dette er med andre ord en film som kan føles brukbar om du er litt over middels interessert i lett underholdende hollywoodthriller og har trålet markedet for alt annet. Jeg ruller med andre ord en lysende treer på terningen for en film som ikke var så ille, men som jeg tror er like raskt glemt som sett. Det var kanskje derfor jeg ikke husket så mye av filmen fra forrige gang jeg så den?

[ Filmen ble sett på TV2 Sumo i deres filmutvalg ]