Reporter Kim Baker (Tina Fey) lever et trygt men rutinemessig liv i New York. En dag bestemmer hun seg for å forlate den sikre kontorjobben og gi seg hen til en farlig men spennende ny tilværelse som krigskorrespondent i Afghanistan. Plutselig befinner hun seg langt hjemmefra og samtidig utenfor komfortsonen sin. Hun får litt av et kultursjokk, men klarer å finne et nytt liv sammen med en eventyrlysten reporter (Margot Robbie), en karismatisk og bestemt oberst (Billy Bob Thornton) og en sjarmerende fotojournalist (Martin Freeman). Alle hjelper de henne med å navigere seg gjennom denne vanvittige nye tilværelsen hennes. Midt i alt kaoset, oppdager Kim sin sanne styrke, når hun risikerer alt for å finne sitt neste store journalistiske skup...

Filmen er basert på boken: ‘The Taliban Shuffle: Strange Days in Afghanistan and Pakistan’ av forfatter Kim Barker. Den skal være basert på en sann historie, men jeg finner ikke filmen like troverdig hele veien som jeg antar dette må ha vært i virkeligheten. Likevel er det alltid vanskelig å si hvordan personer helt ulik en selv vil oppføre seg, men dette er nok ikke helt på normalen, for å si det slik.

Filmen begynner med den energiske partylåten ‘Jump Around’ i et kjellerlokale med heftig festing og medfølgende rus av både alkohol og narkotika. Like etter går en bombe av. Det viser seg at vi er på party i Kabul i 2006. Deretter dykker filmen 3 år tilbake i tid og viser alt hvordan det startet for den innbitte reporteren, Kim Baker.

Det blir heftig språkbruk fra første stund. Men jeg får ikke med meg om den grove språkbruken fra hovedpersonen er ment som humor eller om hun ikke vet helt hva hun sier på innfødt afghansk. Er det at hun kaller en mann rundt henne for eselfitte et gjennomtenkt trekk fra hennes vokabular, eller er hun blitt lurt til at dette betyr noe helt annet? Jeg lurer også på andre opplysninger: Foretar man virkelig en korketrekkerlanding med fly for å sikre seg litt mot at en rakett er avfyrt mot flyet når man lander i Kabul? Er virkelig soldatmiljøet så sexfiksert som dette?

Filmen balanseres mellom drama og komedie. Vitsene er ikke så morsomme og passer ikke alltid helt inn med resten av filmens mer troverdige dramatone. Hovedpersonen er utrolig klumset og mister mye penger i et vindpust på gaten. Humoren går veldig mye ned i underbuksen som eksempelvis at kvinnelige kolleger som hovedpersonen jobber med spør om hun kan ligge med hovedpersonens sikkerhetsvakter. Og i tillegg til alle de sexistiske vitsene går resten av humoren på hovedpersonens uvitenhet som eksempelvis som at hun ikke kan går med skrikfarget orange sekk sammen med soldatene i strid. Med andre ord gjør vår middelaldrende hovedrolle alle feil man kan gjøre. Er dette virkelig så gøy?

Jeg er ikke kjent med Tina Fey på film, har bare såvidt sett henne i noen andre roller og dette er den største og mest profilerte rollen jeg ser henne i. Hun fungerer dog greit i hovedrollen, men spiller ikke overbevisende nok til at jeg blir sulten på så mye mer av henne på filmlerretet. Hun blir noe for anonym til det. Ellers får vi servert ganske mange kjente skuespillerprofiler som Billy Bob Thornton, Martin Freeman, Alfred Molina og flere andre semikjente fjes. Skuespillerne ser ut til å kose seg på settet, men jeg synes at vitsene de serverer er alt for stive og unaturlige.

Jeg er også litt usikker på hvem målgruppen filmen egentlig sikter seg inn på. I forhold til de rølpete vitsene så ville jeg tro at det var eldre tenåringer av begge kjønn, men i forhold til persongalleriet, så er det mer naturlig å tro at filmen prøver seg på et mye eldre publikum fra rundt 30 til 40, men personlig følte ikke jeg meg helt truffet av filmen. Musikken i filmen er hentet fra en rekke pophits fra midten av 1980-tallet og litt utpå nittitallet, inkludert a-Has ‘Take on me’. Er dette med på å vise hvem målgruppen er myntet på?

Jeg er i alle fall en person som setter stor pris på komedier, men denne filmen var aller nådigst litt midt på treet. Jeg liker når humor faller naturlig eller i alle fall passer sammen med resten av filmen. Vet at humor er veldig individuelt, og dette var langt i fra noen innertier for min del. Jeg hadde likt mye bedre om denne filmen hadde vært mer rendyrket. Enten drama eller komedie, ikke halvveis begge deler. Enkelte ganger er filmen inne på riktig spor, men så kommer det noe grums og ødelegger de fine øyeblikkene.

Det er ikke rart at denne filmen ikke fant veien til norske kinoer. Ikke fordi den er så veldig dårlig, men fordi den er like raskt sett som glemt. Dette er ikke en film som setter spor i meg. Den forsøker å fri til meg gjennom glimtvis gode dramascener, men i lengden går dette aldri hele veien. Jeg føler heller ikke at hovedrollefiguren er en jeg klarer å identifisere meg noe særlig med heller. Til det er hun for irriterende lite smart og klumset. Litt rart at hun klarer jobben sin som krigsjournalist og likevel kommer ut med livet i behold når hun gjør så mye åpenbare feil.

Filmen begynner som en dramafilm med litt komiske innfall og beveger seg mer over i en romantisk drama etterhvert. Jeg har ingenting imot romantiske drama, men dette falt ikke helt i god fisk hos meg og er aldri i nærheten av å bli noen jentefilmklassiker på noe plan. Jeg tviler dog ikke på at noen nok kommer til å like filmen greit, og jeg premierer den med en treer på terningen for en film som for meg bare var helt grei å se, og ikke noe mer.

Konklusjon
Jeg aner at boken nok føles mye bedre og mer fullkommen enn filmversjonen. Det virker som om mye er gått tapt i adapsjonen av boken. Tipper på rollefigurene er mye tydeligere og at handlingen flyter bedre i boken enn det filmen hadde å stille opp med av standardhistorie som aldri blir i nærheten av så spennende eller morsom som jeg håpet på på forhånd. Men om du har rett humor som matcher de mange og sexfikserte spøkene, så kan det være du vil like denne filmen en god del bedre enn meg. Kanskje kvinner vil klare å identifisere seg mer med hovedpersonen også, det hadde nok hjulpet på for et bedre helhetsinntrykk av filmen.