Jeg hadde ikke hørt om Bassem Youssef før jeg så denne filmen. Han gir oss et veldig godt innblikk i hvordan folket i Egypt har det og alt de sliter med av diktatorer som forsøker å kontrollere folket.

Dokumentaren viser hvordan folket klarer å kvitte seg med diktatoren Hosni Mubarak. Etter dette blir det ny optimisme i Egypt og i kjølvannet av dette kaster kirurgen Youssef fra seg skalpell og hansker og bevæpner seg med satiriske sleivspark påYoutube. I løpet av en dag får han 35 000 visninger og blir snart en stor hit på alles lepper. Det gjør at også Egypts TV-stasjoner begynner å vise interesse for Youssef.

I denne dokumentaren får vi se hvordan TV-showet The Show blir født i Egypt. Dette er et unikt og nytt format i Egypts redde og kontrollerende medieverden. Showet er sterkt inspirert av det amerikanske The Daily Show med Jon Stewart. Og etter at showet til Bassem Youssef ble en gigantisk hit i Egypt, ble han en av Egypts mest populære menn. På det meste så 30 millioner egyptere på showet hans, og det er ikke for ingenting at han blir kalt Egypts svar på Jon Stewart. Youssef har også vært gjest på Jon Stewarts show og visa versa.

I TV-programmet The Show harselerer Youssef med politikere, religiøse ledere og andre maktpersoner. Hans idealer er hele veien å gi folket det de vil ha og gjennom satire forsøke å sparke oppover og bruke komikken som et sverd for å prøve på å uskadeliggjøre maktpersoner som ikke er i takt med folket. Når man forsøker seg på slike ting i et lukket land som Egypt, blir det lett rabalder. Alt går bra så lenge demokratiet varer, men så snart landet kommer på gal vei igjen møter Youssef raskt stor motbør.

Vi får se et samfunn som er så til de grader forskjellig fra det trygge og gode Norge som vi opplever. Vi tar nesten ytringsfriheten vår for gitt, men Youssef får virkelig føle på kroppen hvordan det er når maktpersoner forsøker å rasle med sabelen for å stoppe «urokråken» som får folk til å le av dem. Det er rart hvor seriøst folk tar det når programleder og komiker Youssef forsøker å spøke med de som styrer Egypt på flere vis. Personlig har jeg samme innstilling som Youssef at offentlige personer må tåle en god spøk. Særlig når de forsøker å tvinge på folket regler og regime de ikke vil ha. Men når du får en oppslutning i «valget» på 98 prosent, og er omtrent eneste mulige kandidat, så sier det seg selv at noe ikke er som det skal.

Dokumentaren gir et unikt innblikk for å forstå hvordan Egypt har kommet ut av den ene klemmen og inn i den neste. Det er ikke lett å leve i et land der de som styrer ikke gir folk pusterom til å gjøre annet enn å behage diktatorene. I begynnelsen av dokumentaren er det alvoret som styrer, men så kommer det små lysglimt hvor humoren gir oss mange fine stunder. Vi får også en del interne vitser som jeg føler ikke når helt frem til meg siden jeg bare så vidt har fått med meg hoved overskriftene i media som vedrører Egypt de siste årene. Det egyptiske folket derimot, ser ut til å le seg ihjel av det de får presentert. Dokumentaren har masser av kvaliteter å by på med et både «betent» og aktuelt innhold, som berører masser av land i samme båt som Egypt.

Konklusjon
Denne filmen vokste på meg underveis. Den får meg til å tenke og se hvor vanskelig det er å endre et land. Revolusjon er en lang prosess og det er ikke sikkert at alt blir til det bedre. Det er fint å se hvordan folket som har lidd og kjempet seg frem til frihet får le og kose seg med satire rundt de som har styrt over dem med jernhånd. Og det å se en komiker som kjemper med fare for eget liv en kamp med ordet som sverd er flott å se.