Maggie Harden er en ung kvinne som vil ha barn på egenhånd. Hun tar kontakt med den tidligere medstudenten Guy Childers for å få sperm av ham for å gjøre seg selv gravid. Men så møter hun den sjarmerende collegeprofessoren John. Han ber henne lese boken han skriver på og de to fortsetter å treffe på hverandre. Det er bare det at John er godt gift med unger og full pakke med en suksessfull forfatter. Det gjør at Maggie trekker seg ut og forsøker å følge planen om å bli gravid på egenhånd. Akkurat i det hun skal til å sette inn spermen fra Guy, kommer John på besøk og har gode nyheter. Han er forelsket i henne og vil gi henne et ekte kjærlighetsbarn. Er dette svaret på alle Maggies dypeste ønsker?

Alt begynner som en tradisjonell romantisk komedie. Men denne filmen har noe mer på lur og glir over i andre former etterhvert. Vi får se at når disse to har fått hverandre, så er de ikke så lykkelig sammen som det Maggie hadde håpet på. Det gjør at den snille, omtenksomme og kreative Maggie begynner med en ny dristig plan, som jeg ikke skal avsløre. Denne planen blir en av de store tvistene i filmen. Jeg likte denne tvisten som gjør filmen ytterst spesiell og bryter med mange av de mer typiske romantiske komediene. Filmen utvikler seg også hele veien og sluttpoenget er også litt artig reint romantisk sett og passer i lag med resten av filmen.

Alt går veldig rett på sak og dveler aldri lenge ved poenger. Det liker jeg og det gjør også filmen bedre at filmskaperen ikke trenger å overforklare alt til en hver tid. En del av detaljene i filmen er både smarte, morsomme og fortalt på relativt lite tid. Dette er med andre ord slik vi ønsker å se av driftige filmskapere. Filmen er regissert av Rebecca Miller og hun har gjort filmen med en fin feministisk tone over seg uten å bli for krampaktig. Jeg elsker denne flotte, søte og intrikate figuren, Maggie. Jeg føler hun er litt uforutsigbar og det gjør at filmen tar spennende og underholdende veier etterhvert.

Maggie’s plan ligger i krysningspunktet mellom drama, romantikk og komedie. Hovedvekten i filmen ligger på dramaet og jeg føler at filmen har en troverdig tone hele veien til tross for at ikke alt er helt A4. Humorpoengene kommer i små doser, og er ofte situasjonsbetinget i en lun og fin form. Og selv om kvinner nok mest er i målgruppen for filmen, skader det ikke at menn også ser dette. Føler nemlig at dette er en romantisk komedie som forsøker å tenke litt utenfor boksen og frir også litt til et større publikum enn bare det typiske for sjangeren. Når det gjelder humoren, så er den ganske grei, selv om salen lo en god del mer enn meg. Jeg koste meg nemlig mer med filmens andre kvaliteter og likte at filmen dro dramakortet og ikke falt for fristelsen å tulle filmen til med for unaturlig humor.

Skuespillet i filmen er også noe å trekke ferm. Særlig er Greta Gerwig helt fantastisk som Maggie. Hun bærer virkelig filmen på sine skuldre og er også med å prege rollefiguren som hun gjør helt til sin egen på svært naturlig vis. Gerwig har en egen sjarme som smitter over på oss som seere. Ellers får vi også gode prestasjoner av den alltid så velspillende Julianne Moore, samt en Ethan Hawke i storslag. I andre mindre roller treffer vi Bill Hader kjent fra diverse filmer SVK - Store Vennlige Kjempe, Superbad og Tropic Thunder, samt Travis Fimmel som er bedre kjent som Ragnar Lothbrok i Vikings.

Konklusjon
I det store og hele var jeg godt fornøyd med denne filmen. Salen på BIFF var nesten full og de så ut til å kose seg maksimalt. Personlig holder jeg noe igjen for denne filmen og premierer den med en god firer på terningen. Det fordi jeg synes det var noen rom for forbedringer og at filmen ikke traff meg hundre prosent. Jeg hadde ønsket enda mer smarte vendinger, selv om denne filmen faktisk føles enda mer naturlig enn det jeg sikkert ønsker. Med andre ord er “Maggie’s plan” en solid dramafilm med gode skuespillerprestasjoner. Dette er en film som vil mange vil omfavne, men jeg føler det er noe igjen til klassikerpotensiale. Men som sagt er nok dette en fin jokerfilm som du kan sjekke ut om du elsker sjangeren.