Frank får med seg lillebror Jo til å starte hipt utested. Men det eneste de kan er å feste og bygge. Etter at utestedet er installert, begynner moroen. De to utelivskongene lærer seg hvordan ting skal gjøres gjennom prøving og feiling. Men det er mange skjær i sjøen, og det er også litt for lett å friste av damer, sprit og kokain på gigafesten på Belgica, enn å stille opp for de som egentlig betyr noe i livene deres...

Vi skjønner raskt at dette ikke nødvendigvis vil gå så bra. Gutta er veldig positive, naive og sier ikke nei til alle muligheter som kommer i form av den nye suksessen. Når gutta spiller storkarer begynner damer å falle for dem. Det er ikke lett å si når man skal slutte og stille opp for kjærester og koner. Filmen er ikke så veldig dyp og skildrer stort sett fyllekalaset som foregår på utestedet Belgica.

Men det som virkelig gjør denne filmen spesiell og fascinerende er den vanvittig kule musikken som drar filmen opp minst et hakk og skaper den fet partystemningen som gir energien til utestedet i filmen. Musikken er herlig variert med alt fra tekno til rock og ellers elektronika. Men det som gjør denne musikken så spesiell er at det stort sett er livemusikk som er spilt med skikkelige instrumenter og som låter både melodisk og flott. Jeg er skikkelig fan av elektronika og dette må sies å være noe av det kuleste musikk jeg har hørt på lenge. Digget denne ‘livemusikken’ i filmen, og som gammel Prodigy-fan så varmet det hjertet når de også covret ‘No Good’ som jeg faktisk tilfeldigvis hørte på i bilen til kinoen.

Dette var ikke den filmen jeg hadde sett for meg på forhånd, men likte den likevel ganske godt. Manuset og plottet i filmen er såre enkelt, men også bra dramatisert og passe troverdig. Skuespillerprestasjonene er fantastisk gode. Og selv om rollefigurene ikke er så sympatiske og lett å identifisere seg til, danner de en grei førsteskanse i filmen. Folk er forskjellige og disse er litt av noen surrehuer som tror på en ide om å starte utested. Heldigvis går ikke filmen i fellen for å bli overrølpete og holder seg hele veien på den riktige siden av troverdigheten.

Konklusjon
Den belgiske regissøren Felix van Groeningen var for meg en ny regissør, men han gjør sine saker bra. Han har laget en enkel og fin partyfilm. Musikken er som sagt helt fantastisk kul, og uten den hadde nok ikke filmen hatt den samme drivet og energien som får meg til å la meg rive meg med på festen. Jeg har ikke sett så mange andre partyfilmer i samme segment som denne. De fleste partyfilmer er simple komedier med alt for grunne og ofte ned i underbuksen med all humoren. ‘Belgica’ er en mer gjennomarbeidet film med et bra drama i bunn.