---

Ingress:

Vi skal til et borgerkrigsherjet Georgia på begynnelsen av 1990-tallet. Der følger vi en familie på fire som flytter inn i et hus som tidligere tilhørte krigens tapende part. Huset ligger idyllisk til i en avsidesliggende naturskjønn dal. Og de som blir deres naboer er litt av noen eksentriske typer som familien blir kjent med på godt og ondt. Det har seg nemlig slik at folka i dalen hanger litt igjen i borgerkrigens dager, selv om den offisielt er over. Krigen har med andre ord satt sitt preg på de nye selvstendige landet...

Anmeldelse:

Jeg kom rett fra partystemningen i ‘Belgica’ til den mye mer alvorlige ‘House of Others’. Det ble litt av en overgang, men neimen ikke verst å avslutte kvelden på dette noe mer kunstneriske verket. Filmen er veldig rolig i sin rytme og utførelse. Det blir dog noen scener med litt mer krutt i som da en ung kvinne bomber en geit og henger den svidde skrotten opp i et tre. Det blir også noen andre slike episoder, men i det store og det hele er dette et solid men dystert drama om en dal som ikke helt har tatt over seg at landet ikke er preget av krig lenger.

Fotoarbeidet er vanvittig flott utført. En del av scenene er svært forseggjorte med nøye planlagte naturskjønne bakgrunner som danner postkortflotte motiv sammen med rollefigurene i dem. Den første scenen jeg virkelig la merke til i filmen er noe i begynnelsen og er den første store vakre og åpne scenen der fuglene kretser over himmelhvelvingen i dalen det filmes i. Det er flere scener der det samme flotte visuelle fugletrikset er dratt, men denne første scenen var den kuleste i mine øyne.

Som bergenser liker jeg også at det regner mye i filmen. Jeg likte også at det er utvikling i rollefigurene. Særlig hos den lett forstyrrende guttejenten som krigen har nærmest ødelagt. Hun blir mer og mer ‘kvinnelig’ igjennom filmen etterhvert som hun kommer i kontakt med de nye menneskene i dalen.

Det er en grunn til at denne filmen kom med under fanen ‘Cinema Extraordinaire’. Mange av filmene i samme fane er såpass forskjellige fra de jeg ‘vanligvis’ ser, at de føles som etterlengtet variasjon og et pusterom i en ellers mye mer tradisjonell filmhverdag. ‘House of Others’ er dog ganske dyster, men har en veldig vakker og poetisk fremtoning. Dette er med andre ord filmkunst på et høyt nivå. Og en film som skiller seg litt ut i mengden, særlig i veldig stor grad fra den typiske Hollywoodfilmen.

Konklusjon
Regissør Rusudan Glurjidze har laget en flott film som utforsker psykologien til rollefigurene. Det er imponerende av Glurjidze å lage en så solid debutfilm som det dette er. Han har i alle fall estetikken på plass med flott foto og ellers vellykket filmkunst som overrasket meg stort. Filmen tar seg god tid og vil nok appellere til de som setter pris på filmer som faller utenfor den typiske underholdningsmettede malen.