Nathalie underviser i filosofi på en videregående skole i Paris. Livet er fint og hun er fornøyd med familien sin. En dag finner ektemannen Heinz en annen kvinnen som han faller for. Det starter en prosess i den rundt sekstiår gamle Nathalie. Hun må definere seg selv og livet sitt på nytt. Og når også moren hennes dør og friheten blir for stor i livet hennes, blir ikke ting helt som hun så det for seg. Plutselig får hun bruk for all sin kunnskap om filosofi til det nye livet hennes...

Filmen begynner med fryd og gammen for Nathalie. Det vil si at alt går som en drøm, bortsett fra hennes aldrende mor som sliter med store mengder angst og tar mye tid og krefter for Nathalie. Men dette ser Nathalie bare på som greie utfordringer. Hun tjener også penger på å skrive lærebøker og følger opp en tidligere mannlig ynglingsstudent som også skriver bøker og har tatt studier på et universitet. Og når mannen hennes vraker henne til fordel for en mye yngre versjon, blir hun først veldig sint og vil ikke ha noe med han å gjøre lenger. Hun er heller ikke keen på å treffe andre menn og aviser de som prøver seg på henne.

Regissør Mia Hansen-Løve står fra før bak den kritikerroste filmen Eden, og det franske elektronkamiljøet på 1990-tallet som resulterte i blant annet superstjernene Daft Punk. Denne gangen har hun laget en helt annen film, men ikke mindre spennende av den grunn. Med seg på laget har hun fått den flotte franske stjernen, Isabelle Huppert, som har en imponerende karriere bak se med over 100 filmer på CV-en. Og i denne filmen gjør Huppert en kjempeinnsats og storspiller i hovedrollen som den smarte filosofilæreren som får litt mer endring i livet enn hun ønsker.

Konklusjon
Jeg synes dette var en veldig fin film som jeg fikk mer og mer sansen for utover i filmen. Likte både den troverdige handlingen og den behagelige rytmen i filmen. I tillegg får vi også et storstilt karakterstudium som er verdt å se filmen alene for. Filmen ser også svært proff, med flott fotoarbeid og passende klipping. Dette er med andre ord en film etter min smak. Etter mange fremmedspråklige filmer på BIFF er jeg endelig tilvendt å lese tekst og la være å høre etter dialogen. Franskmennene er god på å lage film og dette er virkelig en fransk film å vise frem.