---

Ingress:

De to vennene Peter og John kommer til den høyteknologiske fornøyelsesparken Delos med tre autentiske temaparker fra forskjellige perioder: Romertiden, Middelalderen og Den ville vesten. Peter og John har valgt seg ut at de vil drømme seg bort i Westworld som er et slags Cowboy-land der man kan finne på alt de vil på svært ekte vis. Innbyggerne i byen blir spilt av roboter som de kan finne på hva de vil med, til og med drepe om det behager dem. Ved første øyekast er alt i skjønneste orden. De havner i barslagsmål, går i duell som i en westernfilm, og går til sengs med robothorer. Robotene styres av en datasentral på dagtid og repareres nattestid. Men etterhvert begynner robotene å leve sitt eget liv, og da er det ikke like behagelig å være fornøyelsparkbesøkende...

Anmeldelse:

Jeg har utsatt å se Westworld en god stund. Det fordi jeg ikke er så fan av kombinasjonen mellom sci-fi og western som jeg liker veldig godt hver for seg, men ikke så godt i miks. Jeg trodde også filmen skulle være mindre gjennomført enn det den faktisk er. Fordi det som åpenbarer seg i Westworld er en knakende god film tvers igjennom med solide effekter for sin tid. Og med tanke på at det i disse dager blir sluppet en ny TV-serieversjon av filmen som ser svært kul ut og som har fått strålende kritikker, synes jeg det virkelig var på tide å se filmen som serien skal basere seg på.

Filmen åpner på utradisjonelt vis med en TV-reklame for fornøyelsesparken. Etter dette kule innslaget beveger vi oss inn i handlingen i filmen. Digger hvordan filmen klarer å skape den autentiske illusjonen om en fornøyelsespark med roboter som er der for å tjene menneskets lyster på diverse vis. Vi får se hvordan hele parken styres ned i minste detalj med alt fra kontrollpanelet til ‘sykehuset’ der alle robotene som har vært i strid fikses opp. Filmen skal også ha pluss for de scenene der vi får se elektronikken under huden på robotene. Dette er løst på en meget elegant måte. Selv scenen der filmens hardhausrobot får løftet av fjeset ser veldig bra ut og helt fantastisk til å være laget på 1970-tallet.

Filmregissør Michael Crichton gjør en superdebut med Westworld, men for meg er Crichton mest kjent som forfatter. Jeg har hatt glede av å lese de to første Jurrasic Park-bøkene til Michael Crichton. De var god, interessant og svært underholdende lesing. I tillegg til til Crichtons vellykkede regi, er skuespillet også bra. Jeg liker at vi lett ser hvem som er roboter og ikke gjennom skuespillet, uten at det blir for kunstig og stakkato av den grunn. Filmens beste og mest intense skuespillerprestasjon er det det gode gamle stjerneskuddet Yul Brynner som står for. I hovedrollene treffer vi Richard Benjamin og James Brolin, som også fungerer greit i sine mer tradisjonelle roller.

Liker atmosfæren i fornøyelsesparken og da særlig i Westworld der robotene får kommandoer fra et kontrollsenter og iscenesetter en rekke artige avanserte scenarioer som skal behage gjestene. I begynnelsen får vi blant annet se våre to hovedpersoner som går inn i en saloon. Der ber de om en whiskey i baren. Plutselig dukker det opp en hardhaus som begynner å konversere med dem, og da skjønner alle de andre i baren at det er noe på gang og løper bort og søker tilflukt på nærmeste skjulested, på samme måten som vi har sett i utallige westernfilmer opp igjennom filmhistorien. Og med denne scenen, som ender med at en av hovedpersonene skyter og dreper hardhausen i en skyteduell på brutalt vis, går filmen inn i en ny æra. Vi begynner å synes litt synd på de forsvarsløse robotene som stadig fikses opp slik at de kan gå ut i behagelseskrigen på nytt oppdrag, gang på gang.

Etikken i filmen blir mer og mer aktuell ettersom vi nærmer oss mer og mer kunstig intelligens et sted i fremtiden. Vi skjønner prosessene i robotene, men også mennesket som lever ut sine egne lyster. Og dette hadde igrunnen vært mindre underholdende om ikke robotene ikke skulle gjort opprør. Liker også at filmen ikke konkluderer med fakta, men gir oss rom til å tenke selv. Det ser veldig ut som om robotene begynner å bli selvbevisste og ikke tolererer at de skal dø gang på gang. Dette gir også et kult dybdemoment inn i filmens historie.

Konklusjon
Jeg må si at jeg elsket denne filmen som har en fornøyelig blanding mellom litt humor, sci-fi og en god porsjon western med et fett og fungerende konsept. Elsker hvordan dette spesielle konseptet er brukt til det fulle i filmen. Det at vi får se en fornøyelsespark der alle besøkende kan leve ut sine egne lyse og dystre lyster, er svært fiffig. Filmen skaper flere uforglemmelige og stødige scener, både i begynnelsen og etter hvert som ‘galskapen’ utvikler seg. Dette er noe å prøve deg på enten du bare liker friske konsepter, sci-fi eller også liker å se klassiske westernfilmer. Jeg ble i alle fall stekt overrasket over filmens kvaliteter som leverte solid underholdning tvers igjennom som er imponerende i forhold til tiden det er laget under.