Et par er fanget i et laboratorium. De sitter fast i en tidssløyfe, imens de slåss mot maskerte fiender. De maskerte mennene er ute etter en ny energikilde som de tror kan redde menneskeheten...

Netflix lager mye bra for tiden, også på filmfronten, men det meste jeg har sett av deres egne filmer er i drama og komediesjangeren. Derfor ble jeg litt glad når jeg så at de også forsøker seg på en sci-fi-thriller. Vi merker raskt at filmen er skapt på et lite budsjett, men likevel synes jeg den gjør sakene sine bedre enn jeg først frykter.

Filmen begynner med at en mann blir angrepet i sitt eget hjem for så å våkne opp etter at han dør like etterpå etter å ha blitt angrepet av noen inntrengere. Hovedpersonen Ren opplever det samme marerittet om og om igjen. Det viser seg at ikke alt er som de ser ut til å være for det tilsynelatende kjæresteparet Ren og Hannah, som skjuler flere hemmeligheter for hverandre. Hver gang Ren dør våkner han opp i sengen sin klar for å bli tatt til fange på nytt i sitt eget hus. Og dette er ingen stor spoiler i filmen da han våkner opp allerede mer enn to ganger de første minuttene i begynnelsen av filmen.

Filmens tittel, ARQ, blir oversatt til norsk: Buet, Rekursiv Quine. Som er en maskin som fører 20 000 volt, som blir omtalt som en hypereffektiv energiturbin, men som viser seg å også ha andre hemmeligheter. Ren laget denne maskinen for en stor bedrift, men han stjeler den fra selskapet når han ser hvor viktig det er at den ikke havner i feile hender.

Jeg er ikke overbegeistret for denne filmen som forsøker seg på et velutprøvd filmkonsept som jeg første gang så i Groundhog Day fra 1993. Det har også vært flere sci-fi-filmer som har brukt dette konseptet med dagen som begynner på nytt og nytt som ‘Source Code’ med Jake Gyllenhaal og ‘Edge of Tomorrow’ med Tom Cruise. Og de nevnte filmene klarer å presse ut mye mer underholdning enn denne, men likevel klarer Netflix-filmen å stille opp med noe som gjør den til kroneeffektiv tidtrøyte. Jeg lurer også på om hovedpersonen er valgt med omhu fordi han ligner litt på en yngre Tom Cruise?

Det er noen tvister underveis i filmen som gjør at ting endrer litt karakter. Når jeg skjønner mer og mer av tegningen, virker filmen enda litt smartere enn jeg først tenkte meg. Selv om den aldri blir for smart, så gjør det sitt til at jeg begynner å engasjeres mer og mer. Filmens spenning øker også utover i filmen, men til tross for dette har ikke denne filmen nok å komme med til å bare underholde meg greit. Filmens hovedpersoner må hele veien forsøke å finne nye løsninger på hvordan de skal komme ut av marerittet. Vi får også et kjærlighetselement i filmen som kompliserer prosessen i å lage et perfekt tidsløp.

Konklusjon
Når jeg først skjønner litt av hvor dette bærer hen, så synes jeg filmen klarer seg greit. Den skiller seg ikke veldig ut i mengden, men klarer å gjøre ting med minimum av nye vrier underveis. I forhold til alle de andre lavbudsjetts-sci-fi-filmene på Netflix som jeg har sett de siste årene, kommer denne omtrent ut midt på treet. Både på terningen og i forhold til snittet på de filmene. Om du ikke har opplevd ‘å leve dagen på nytt og på nytt’-konseptet kan nok denne filmen føles ganske frisk og småkul, men for andre som har sett litt mer film, så svinner denne litt hen i mengden. Og særlig når den også har med elementet med en tidsmaskin, som det er kommet drøssevis av filmer, som også ligner en del på denne, de siste ti årene. Dette er resultatet av at det blir billigere og billigere å lage film, at små filmskapere kan gjøre større og større illusjoner på mer sparsomme budsjetter. Regissør Tony Elliott, som har tjent til sitt virke som manusforfatter i fra TV-universet, gjør også en passe grei innsats i sin spillefilmdebut. Alt i alt er dette en fullt sebar Netflix-film i høstmørket.