Vi følger Ip Man i Hong Kong. Der lever han et fredelig liv sammen med sin kone og felles har de en sønn som går på skolen. Men det er stille før stormen, fordi problemene tordner seg opp for Ip Man og hans familie. Det er nemlig mange bråkmakere i nabolaget og vi får også se litt av Bruce Lee som kommer tilbake til Ip Man for at han skal lære ham opp. Vi følger Ip Man frem til 1960 i denne filmen og det blir mange kamper å kjempe for den ivrige kampsportmesteren...

Etter å ha sett alle de tre Ip Man-filmene som er kommet til nå, er jeg faktisk ganske positivt overrasket over filmene. Jeg hadde gjerne forventet at jeg skulle like den første filmen godt, men at alle oppfølgerne skulle være såpass engasjerende hadde jeg ikke ventet. Hadde i alle fall trodd at filmskaperne skulle gå litt tom for materiale i film nummer 3.

Den første filmen om Ip Man er det mye drama, historiefortelling og en del slåssing i. Den andre filmen var mer slåsseaction og mindre handling. Likte at denne tredje bryr seg om å fortelle en historie utover kampsporten. Igjen er jo Ip Man en fremragende kung fu-mester, men her får han mer å stri med utover å bevise at han er best i klassen. Jeg hadde forventet at filmen ville ha mer handling rundt å lære opp Bruce Lee, men filmen hadde andre planer. Kanskje en eventuell neste film kan bli en læremesterfilm av den sorten?

Slåssingen er i denne filmen mer variert enn noen gang før. Vi får se alt fra Ip Man som slåss mot utallige folk for å redde sine venner, sin sønn og sin familie. I tillegg blir det noen ærefulle kamper mot andre mestere. Den kanskje mest tøysete og karikerte kampen er mellom Mike Tysons badass rollefigur og Ip Man. Der får vi se hvordan smidighet, kjapphet og erfaring møter rå og brutal styrke med imponerende tungvektsmesterfysikk.

Nå er ikke jeg noen som helst ekspert på kampsport, men for meg føltes dette som både estetisk kampkunst og veldig kult på samme tid. Hvor god denne Ip Man virkelig var er jo vanskelig å si, men han var nok den beste, og dette er jo film, så da har man sikkert overdrevent litt for å underholde enda litt mer. Kampene er i alle fall svært intense med stor hastighet, mye smidige trekk og også bra med styrke i de relativt slanke kroppene. Det er noen som skiller seg litt ut med mye synlige muskler som eksempelvis Tyson, men de andre klarer å mane frem styrken fra ‘innsiden’ og med slagteknikker.

Reint filmteknisk følte jeg også at denne tredje filmen om Ip Man holder bra mål. Det er jo veldig mye fokus på kampsport, men det skal det jo være når filmen omhandler en som lever og ånder for det, men om du ikke er en som lar deg imponere av slikt, så kan du likevel synes denne filmen er passe grei med sin enkle men uselviske livsfilosofi. Noen vil nok også kanskje påstå at filmen er for glorifiserende og ufarlig, men jeg liker at folk kjemper for det gode og forsøker å være forbilder, så for meg trekker ikke dette filmen ned.

Konklusjon
For min del synes jeg denne tredje filmen overrasket litt og gav meg også litt mer drama enn jeg hadde forventet med på kjøpet. Likte denne overraskelsen og dramascenene engasjerte meg til tider nesten like mye som i første film. Det gjør at denne filmen føles som en flott oppfølger som jeg satte mer pris på enn den andre filmen, som også er en glimrende actionfilm, men den hadde ikke like mye av hele pakken som film nummer 3. Men alt koker i alle fall ned til smak, og da likte jeg film nummer 3 ørlite bedre enn den andre, men den første filmen er fremdeles klart best i klassen. I skrivende stund kan du se filmen på Netflix i Norge.