| Logo
Anmeldelse av Mascots - Film (2016)
Film: Mascots (2016)
Kategori: Komedie
Land: USA
Regi: Christopher Guest
Spilletid: 89 min
Datoer:
| 2016-10-13 | Streaming | Norge |
Mediarating: 3.5 av 6
Filmkanaler / Streaming:
| Netflix | Streamingtjeneste |

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (16 kritikker)



Anmeldelsen:

Sær men morsom maskotunderholdning

Publisert: [ 15. Oktober 2016 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

I USA er det superpopulært med maskoter for alle slags sportslige lag. Det er disse som varmer opp publikum og lignende. I denne filmen følger vi flere forskjellige maskoter i deres hverdag og i deres seriøse liv og virke som maskot. For disse sjelene er ikke det å være maskot bare en jobb, det er et kall og en kunstform. Vi blir med maskotene i det de øver inn sine nummer og skal delta i det åttende mesterskapet for å vinne den høyeste utmerkelsen en maskot kan få i et slags verdensmesterskap...

Anmeldelse:

Jeg har lenge vært fascinert over film man kan få til på relativt små budsjetter. Dette er en slik film som er blitt plukket opp av Netflix og presentert gjennom deres mediaplattform. Netflix viser muskler med denne filmen og viser at man ikke trenger allverdens med penger for å skape god film. Nå er ikke dette den aller beste filmen, men den er svært underholdende og får utrolig mye ut av et i utgangspunktet smalt konsept.

Filmen sentreres rett og slett rundt maskoter av diverse slag som kommer sammen for å konkurrere i en stor maskotkonkurranse for å kåre verdens beste maskotnummer. Jeg må si at jeg ikke var helt overbevist om at filmen hadde sin rett i begynnelsen og jeg trodde filmskaperne ville gå raskt tom, men der tok jeg feil. Filmen får virkelig skvist maksimalt ut av prosjektet uten å bli en sportsfilm på noen som helst måte. Den tar heller mer temperaturen på et sært miljø, som jeg ikke vet helt om det finnes lignende til, selv om alt er mulig i USA.

Denne filmen bruker samme formel som vinnerserier som ‘The Office’. Den fremstår med andre ord som en liksomdokumentar, eller mockumentary som det heter på fagspråket. Dette grepet er veldig kult og fungerer for å skape en mer naturlig tilnærming til rollefigurene enn man får i en mer tradisjonell overtullete setting. Humoren provoseres frem av hvordan rollefigurene oppfører seg foran kamera, gjerne på en mer snål og innbitt måte. Rollefigurene ligner på personer jeg føler jeg har møtt på før. De er dog veldig intense og kjører 100 prosent på deres lidenskap som er å lage kule maskotnummer.

Det er overraskende hvor gøy det er å se på diverse rare og kule maskotnummer i filmen. De er både varierte og svært underholdende. Både fordi de er så rare at de blir morsomme og fordi de faktisk er imponerende koreografert på en måte jeg ikke trodde filmen skulle diske opp med når jeg bare ser starten på filmen. Igjennom de solide maskotnumrene får man nesten får følelsen av å være tilstede på et noenlunde reelt verdensmesterskap for maskoter. Digger at noen av maskotene er ambisiøse og minner litt om blanding mellom proffe dansere og sirkusartister.

Om du liker tradisjonelle komedier, så er det ikke sikkert at du vil like denne filmen like godt. Denne er mer i gaten med den britiske utgaven av The Office og til og kanskje enda mer sær siden den omhandler en snever bransje som er såpass lite dekket av annen film. Det som skjer og rollefigurene er herlig naive og enkle, noen ganger for enkle til at jeg greier å identifisere meg helt med dem. På den siden er det noe rart at det bare er snålinger blant maskotene og ikke en og annen mer vanlig fyr. Men man ser vel ikke slike filmer for å få den største realismen, og humorpoengene er uansett de viktigste at fungerer, og det synes jeg filmen lykkes bra med for min del uten at humoren går for mye ned i underbuksen.

Konklusjon
Mannen bak denne filmen er skuespilleren Christopher Guest som også spiller en rolle i filmen. Han har regien alene og har skrevet manuset sammen med Jim Piddock. Jeg må si at filmen er svært solid for å være komedie av det mer enkle men sære slaget. Filmen får til ganske mye med enkle triks og føles som en film som lett kunne underholdt store saler på diverse filmfestivaler verden over. Noen vil kanskje synes dette blir for dumt, men jeg lot meg rive med og ble mer og mer underholdt av filmen etter mer jeg så. Digger at filmen har mye å komme med hele veien av både spøker og annen underholdning. Jeg hadde trodd at filmen skulle gå tom, men det gjør den virkelig ikke og holder hele distansen igjennom. Om du liker ting som er ‘så rart at det er gøy’-filmer, er dette virkelig noe å prøve seg på.