I 1961 har den kalde krigen nådd et høydepunkt. Supermaktene kjemper om makten i Afrika. I den nydannede replublikken Kongo, kjemper øst og vest om kontrollen om den mineralrike Katanga-Provinsen. Kongo utvant nemlig mer enn halvparten av verdens kobber og kobolt til USA og Sovjetunionen på denne tiden. Begge mineralene var nødvendige for supermaktenes våpenføringssystemer. FN kan ikke være passive når general Tshombe konspirerer med gruveselskapene for å kontrollere Katonga-provinsen. De blir bedt å sende inn fredsbevarende styrker til området fra Irland. Vi følger disse soldatene i Jadoville når de blir beleiret av en langt større hær. De får også sterke føringer om å ikke gi seg uansett hva som skjer...

Filmen begynner i et vakkert og poetisk drag med sitatet: ‘Solen er som en varmeovn som enten smelter deg eller smir deg’. Den samme scenen innehar nydelig fotoarbeid fra soloppgangen i tykkeste Afrika. Videre er ikke filmen like pen å se på hele veien, men den gjør jobben sin og regissør Richie Smyth leverer godkjent i sin debutfilm. Smyth har bakgrunn fra musikkvideoer, og har skapt en noe varierende film som er meget solid på sitt beste.

Jeg har alltid likt krigsfilmer og dette tar plass i en konflikt jeg ikke hadde hørt om i Kongo. Filmen er basert på en sann historie om et slag nesten ingen husker. Dette er en fortelling om tapre soldater og en deres leder som kjemper sitt livs kamp. Filmen omhandler en turbulent tid i verdenshistorien med Berlinmuren under bygging og alt annet som hørte til den kalde krigen mellom supermaktene USA og Sovjetunionen.

Netflix har igjen sluppet en krigsfilm i sin filmstall. Den første jeg så var ‘Beasts Of No Nation’, som også omhandlet krig i Afrika, var ganske solid. Derfor hadde jeg tro på at denne ville overraske meg like stort, men den har ikke helt like mye å fare med selv om den kommer seg skikkelig mot slutten. I begynnelsen er filmen veldig seig. Den mangler litt driv da, og er langt i fra like spennende og engasjerende slik de virkelig gode krigsfilmene skal være, selv i de langsomme partiene. Det går også veldig langt inn i filmen før den begynner å bli interessant.

Manuset er heller ikke av det spenstigste på filmfronten. Den første scenen med litt futt i er omtrent 40 minutter inn i filmen da FN-soldatene blir angrepet når de sitter i kirken en søndag. Da begynner actionen for alvor. Det blir flere angrep på FN-basen i Jadoville, og noen av angrepscenene minner veldig om hverandre. Det er sikkert vanskelig å variere skikkelig i en krigsfilm, men jeg synes filmen klarer seg relativt greit for en liten produksjon av dette formatet. Da kan man ikke forvente det samme massive inntrykket som langt mer påkostede krigsfilmklassikere gjerne gir oss.

Rundt halvveis i filmen snur inntrykket en del. Det er når krigstaktikkene begynner å tikke inn hos FN-soldatene. Da hever filmen seg plutselig flere hakk i både intensitet og mitt engasjement for filmen. Da får vi også FN-soldatenes harde kamp for å overleve og holde sin stilling. Filmen er virkelig sterk mot slutten. Da føler man med de slitne og innbitte FN-soldatene. Lurer også litt på hvordan dette vil ende.

Skuespillerne leverer også varene og vi får mange solide birolleprestasjoner som skaper et troverdig og levende soldatportrett av den irske FN-soldatgjengen. Jeg var også svært positivt overrasket over hovedrolleinnehaver Jamie Dornan, som er mest kjent som Christian Grey i husmorspornofilmen ‘Fifty Shades of Grey’. Dornan spiller faktisk ganske overbevisende og har mye karisma og fremstår som en troverdig leder for soldatene.

Konklusjon
Netflix skaper nok en interessant krigsfilm som ser langt dyrere ut enn det den er. Denne gangen er det flere rom for forbedringer, men likevel synes jeg at filmen alt i alt er bra underholdende, selv om den er noe varierende. Filmen skal i alle fall ha for at den blir bedre og bedre utover i filmen, og det er ofte det motsatte som skjer hos mer tradisjonelle filmer av ujevn kvalitet. Filmskaperne skal også ha for at de satser på en utradisjonell krigshistorie, men som likevel har sine helter. Filmen forteller også en interessant historie om den siste skansen av avkoloniseringen i Afrika. Det gjør at filmen også fungerer for de som liker en ekstra historietime i høstmørket. Som sagt kommer filmen mest til sin rett når det stormer som verst rundt soldatene.