Anmeldelse:
Filmen åpner med en mann som synger en rimesang med samme melodi som themesangen til ‘Jag är nyfiken’-filmene. Og det foran en naken eller svart skjerm om du vil. Teksten i sangen går som følger:
‘Jeg føler meg ikke helt bra.
Ingenting er som det skal være.
Pappa, mamma, bestefar.
Ingen vet hvem de har satt til verden.
Jeg vil bli noe skikkelig stort.
Gjøre noe som ingen har gjort.
Så deres vakre etternavn går til ettertiden.
Jeg vil bli en kjendis. Villa på Lidingö.
Sverige kan bli veldig bra.
Ordne alt som det skal være.
Tyskere, russere, amerikanere.
Vi gir eksempler på den riktige blandingen.
På den kloke handlingen.
Slik at Sveriges vakre land går til ettertiden.
Reformerer verden.
Slik at vi blir kjent, vi.
For et fint demokrati.
Vi vil bli så kjendiser.’
Denne åpningen er svært spesiell, men jeg synes også at rimesangen tar litt for lang tid. Den kunne vært mer spisset i poengene og vært mye kortere, men jeg tenker meg at sangen skal forsøke å virke improvisert frem og da blir det ofte litt ekstra famling. For deg som ikke er kjent med ‘Jag är nyfiken, gul’, er dette oppfølgeren. Det si at den er laget på samme måten som Kill Bill 1 og 2. Jeg tenker selvfølgelig på at begge filmene er filmet og klippet samtidig og alt materialet ble så omfattende at regissør valgte å dele filmen opp i 2 filmer istedet for en. Det forklarer også hvorfor ‘oppfølgeren’ kom ut bare snaut et halvår etter den første filmen. Denne filmen begynner akkurat der den forrige slapp og viderefører historien fra første film. Det er også små forskjeller mellom de to filmene. Den første lille forskjellen er at det blir tatt opp noen nye tema enn i første film, men jeg opplever også at de to filmene overlapper hverandre litt og glir over i hverandre. I tillegg drar Lena mer utover på landet og ikke bare i byen. I mine øyne er ikke film nummer to like disiplinert som den første. Jeg savner også litt av lekenheten i første film. Min første tanke etter å ha sett filmen er at den ikke flyter like bra og føles som et godt hakk ned fra første film.
Filmen går fra det ene temaet til det andre. Vi får en liten dasj seksualundervisning som føltes som fremføres med mye mindre flauhet enn vi fikk på skolen vår på 1990-tallet. Det er litt småinteressant å se hvordan verden har beveget seg fremover. Vi får blant annet et helt annet syn på den seksuelle kvinnen fra 1968. Da mener mange at det ikke passer seg ikke for en kvinne å få orgasme. Vi får noen rare betraktninger som virker mer fjern i dag. Mye gjelder filmens syn på inntektsutjevning. Studenter synes at det var naturlig av de begavede tjente mer. Studentene er ikke redde for å få et utdanningssamfunn som belønner puggehodene og gjør det vanskeligere for de andre. Filmen mener at utdanningssamfunnet vil komme til å skjerpe klassegrensene. Filmen kommer også litt inn på debatten om arv og miljø. Det andre spørsmålet om at kvinner skal ha mindre lønn enn menn, er noe helt annet, og fremdeles aktuelt i dag. Det samme gjelder kriminalomsorgen som i dag er et like like brennhet tema som det var i 1968. Også avkirking av Sverige blir et tema. Det blir stilt spørsmålstegn til hvorfor folket bruker kirken og deltar i kristelige seremonier og ikke tror selv. Filmen forsøker også å sette fast konservative kristne.
Som i første film er dette også en metafilm. Regissøren er både regissør for filmen og spiller seg selv som regissør i filmen der han sammen med hovedrolleinnehaver Lena også lager en film underveis. Vi får se regissøren fortelle skuespillerne hva han tenker om filmen. De gjør seg klare til opptak og det blir flere scener med regissøren og Lena sammen. Det blir også litt nakenhet i oppfølgeren, men ikke så mye og en litt annerledes enn i den første filmen. Igjen er man splitter naken i unaturlige situasjoner, men vi får også det i mer eller mindre naturlige porsjoner som i nakenbading. Vi får også en omgang med en lesbisk akt i sengen. Vi får se at samfunnet var veldig mannsdominert og at de fleste mener at det er kvinnen som bør bruke prevensjon. Og når noen får kjønnssykdommer er det alltid kvinnens feil. Konklusjon
Denne andre filmen er bra laget, men har mistet noe av kraften fra første film. Det hele føles bare som om det er mer av det samme. Jeg skulle ønsket en film som forsøkte seg mer på upløyde marker og tilførte noe nytt til Jag är nyfiken-verket. Riktignok tar man opp flere teamer, men hele veien med den samme politiske agendaen. Politikken plaget meg ikke så mye i første film, men denne gangen begynner det å surne litt mer. Jeg savner også en mer skikkelig konklusjon på slutten. Synes at avrundingen ikke var helt etter min smak og samtidig synes jeg filmen var en del mer traust enn første omgang. |
3.6 av 6
