Vi følger Ashtray som returnerer til ‘The Hood’ etter at han moren overlater ham til å bo med sin far. Han spør moren om de vil sees igjen. Hun svarer: “Sorry, you know there ain’t no positive females in this movies”. Ashtray teamer opp med sin motpol i den ‘bad ass’ fetteren hans, Loc Dog. Etter litt sondering av terrenget i nabolaget, faller Ashtray for den skjønne og yndige unge kvinnen, Dashiki. Det er bare det at et slikt forhold krever sin mann, fordi hun allerede har syv unger med syv forskjellige menn. Og som om ikke det var nok blir Ashtray også trukket inn i en farlig gjengkrig. Det er med andre ord harde bud for en ferget mann uten særlig utdannelse...

Jeg er veldig glad i gode parodier i komedier, selv om det går langt imellom hver film som virkelig gir meg de store latterkikkene. Mine absolutte favoritter innenfor parodifilmer er i første rekke begge ‘Hot Shots’-filmene som fremstår som parodiens svar på komiske mesterverk. Hadde også et håp om at “Don't Be a Menace” skulle gi meg litt å le av, og det gjorde den også, selv om filmen ikke var så mye å skryte av i produksjonskvalitet.

Filmens store fortrinn er at den lager parodier på veldig mange såkalte hood-filmer. Det vil si at filmen forsøker å gi oss humor om alle referanser til fargede gangstere og ellers andre fattige, dopbrukende, fargede som lever i de fargede miljøene i USA. Dette er et ganske greit utgangspunkt for å skape humor, men hvor godt filmen treffer kan diskuteres en del.

“Don't Be a Menace” parodierer filmer som “Menace II Society," "South Central," "Juice" og "Boyz N the Hood”. Alt blir servert i samme stil som Mel Brooks-komedier, Hjelp vi flyr og Hot Shots. Det vil si at vi får en helsprø komedie der poengene draes så langt som mulig i humorens tjeneste. Vitsene går gjerne veldig langt ned i underbuksen, men det blir ikke mye nakenhet i filmen. Derimot kan filmen føles ganske drøy på enkelte punkter og derfor er det best at den serveres på unge voksne og eventuelt eldre tenåringer.

Humorpoengene er svært enkle og virker veldig lite gjennomarbeidet i filmen. Jeg ler av en god del i denne filmen. Noe i sympati, og noe bare fordi jeg er glad i å le og samt noen spøker som sitter litt bedre enn de andre. Dessverre er kvalitetsnivået på spøkene svært lavt og filmen er også svært ujevn, fra de helt umorsomme lavmålspøker til en god del spøker midt på treet som faller i bedre jord. Men det meste av inntrykket fra denne filmen er at man helt klart kunne kommet på bedre spøker selv enn det meste av det som presenteres underveis.

De fleste av vitsene og one-linerne er jo alt for billige. Noen ganger går humoren litt langt, som da Loc Dog setter pistolen mot hodet til en dame og spør om å få telefonnummeret hennes. Det blir også en del humor om kvinners utseende som jeg ikke likte helt. Jeg føler også at filmskaperne tar det for gitt at alle har sett de filmene de parodierer, men om du ikke har gjort det går du glipp av veldig mye referansehumor. Det blir også for mye repetisjon i måten humoren serveres på. Det gjør at man raskere går lei humoren, fordi det blir for lite variasjon.

I front finner vi Wayans-brødrene. De synes jeg har mye komisk potensiale, men jeg venter fremdeles på at de skal spille i bedre komedier. Deres høydare er nok den første Scary Movie-filmen som faktisk er ganske morsom. I hovedrollen finner vi Shawn Wayans som er det pene midtpunktet i filmen. Og så har vi Marlon Wayans som gummifjeset som forsøker å gi oss kroppslig humor. Begge de to er med å servere det meste av humor i denne filmen, men jeg synes at Marlons rollefigur blir for krampaktig. Hans mimikk i fjeset ser mer ut som han har fått slag enn å skape ‘ekte’ humor.

Konklusjon
Filmen er ikke den beste parodi-filmen, men heller ikke den dårligste. Dette er med andre ord milevis bedre enn filmer som ‘Meet The Spartans’ og ‘Disaster Movie’. I forhold til det jeg kaller det akseptable nivået for en parodi-film, så vurderer jeg dette til ok-minus. Du skjønner veldig raskt hvor dette bærer hen og filmen er langt i fra vellaget. Det er mye nødspøker underveis. Selv om det er tett mellom poengene, så ler jeg ikke noe særlig ofte og godt. Noe var dog litt småmorsomt, men ikke nok til at jeg vil fremheve filmen som særlig vellykket. Jeg var derfor i tvil om jeg skulle gi filmen en svak treer eller en sterk toer på terningen, men det får bli en toer fordi filmen var såpass billig laget.