Vi får allerede noen hint om hva som skal komme allerede på de første minuttene. Dan gir kona komplimenter om at hun er den flotteste damen i hele verden. Like etter drar Dan et stygt poeng ned i underbukseland. Og rett etter det igjen treffer han Alex Forrest og han sjarmerer henne i senk, før Beth roper ham bort til seg igjen. Dagen etter møter han Forrest tilfeldigvis igjen da hun stepper inn som vikarrådgiver angående en mulig rettstvist. Der snakker de om en bok som skal utgis, der en romanfigur bedrar konen, men de kan risikere å bli saksøkt, fordi en kongressmann fra Ohio mener at figuren er bygget rundt ham. Rett etter møtet tar Dan en drink sammen med den middelaldrende frigjorte Forrest. Det ene leder til det andre og snart ender de opp i samme seng.

Denne filmen har jeg vagt hørt om, men aldri sett før nå. Jeg plukket først og fremst opp filmen fordi den alltid så velspillende, Michael Douglas, spiller i filmen. Han gjør nesten en hver film verdt å se bare med sin tilstedeværelse. Dette var en film som kom noen år før Basic Instinct fra 1992. Begge er thrillere med litt erotiske undertoner, hovedpersonen i begge roter seg bort i en dame der han ikke aner følgene av og Michael Douglas spiller i begge filmene. Som Basic Instinct, ble også ‘Farlig Begjær’ en kassasuksess både nasjonalt og internasjonalt når den gikk på kino i rundt 1988.

Filmen starter med at en vanlig kveld hos den sammenspleisede familien, Gallagher. Den består av Dan, kona Beth, deres sønn og til og med en hund. Alt er veldig hektisk fordi Dan og Beth skal ut på en tilstelning. Begge trives i hverandres selskapt og virker å ha den perfekte familieidyll. Han har god jobb og jobber som en suksessfull advokat. Vi får malt bildet av den søteste konen til Dan som gjør alt i verden for sin kjære ektemann. Og Dan får selvsagt dårlig samvittighet for sitt sidesprang. Og det blir ikke bedre enn at Alex Forrest fortsetter å være forelsket i ham. Og ting blir bare mer og mer komplisert, uten at jeg skal avsløre alle videre detaljene rundt helt hva som skjer.

Vi får fortalt en fengende historie som var inn i tiden da den kom. Både siden folket elsket både sidesprang og gode thrillere. Det er også noe ekstra med rollefiguren Alex Forrest hun er så følsom og vil tilbringe all sin tid sammen med sin livs kjærlighet, selv om hun innerst inne vet at han er opptatt og lurer ham ut på isen. Det går virkelig galt når de må ta farvel og han skal gå tilbake til konen sin igjen. Hele veien er hun tilbake som en tikkende bombe som vi aldri helt vet hva kan finne på. Hun er besatt av Dan og blir det vi i dag kaller en ‘stalker’.

‘Farlig Begjær’ er bra og lekent sydd sammen. Regien er stødig ved Adrian Lyne, som også har laget andre kjente filmer som “Flashdance”, “Nine 1/2 Weeks” og “Jacob's Ladder”. Jeg føler filmen er svært solid fortalt igjennom både historie, manus og klipp. Jeg liker hvordan filmen skaper den intense stemningen rundt hva sidespranget med Forrest fører til og særlig siden at Dan velger å holde det skjult for sin kone. Underveis i filmen føler vi at hemmeligheten kan sprekke når som helst. Skuespillet er også gnistrende godt mellom de to hovedrolleinnehaverne Michael Douglas (Dan Gallagher) og Glenn Close (Alex Forrest). De har et bra samspill seg i mellom på både godt og ondt.

Konklusjon
Alt i alt er ‘Farlig Begjær’ en fengende film som fremdeles har litt å fare med. Den er dog ikke så veldig realistisk, men den gjør filmene sine stødig rent filmteknisk. Filmen blir også mer og mer interessant og forandrer seg fra det som begynner som et spennende drama til litt av en thriller. Dette var en film som klarte å overraske meg litt i positiv retning. Jeg hadde nesten avskrevet den allerede på tittelen. Det er flere gode scener i filmen og slutten er svært intens.

Jeg tror dette er en film som vil underholde mange i høstmørket. Den er akkurat passe skrudd til og fremstår som en fengslende thriller som bygger seg mesterlig opp. Du sitter ikke igjen med så mye etter å ha sett filmen annet enn at hjertet slår litt raskere mot slutten og at vi får en spennende karakterutvikling som virkelig gjør seg på filmmediet. Jeg ruller en litt forsiktig femmer på terningen for en film som må ha føltes temmelig god på 1980-tallet da den kom, men som har blitt ganske glemt siden. Dette er med andre ord noe å prøve deg på også etter dagens standard.