---

Ingress:

USAs president mister sin kone i en ulykke. Dette får hans nærmeste livvakt Mike Banning til å revurdere sin jobb. Han vil roe ned og tar seg en kontorjobb i Finansdepartementet. Han kjeder seg derimot stort i jobben, men han våkner til livet igjen når Det Hvite Hus blir angrepet. Det hele skjer uventet under et statsbesøk av Sør-Koreas statsminister. Under angrepet kommer han seg inn i Det Hvite Hus og er da den eneste skansen etter at alle andre blir massivt slaktet ned. Og mens hæren er på vei foregår det mye ulumske ting i Amerikas viktigste hus. Krefter i Nord-Korea er sur på USA på grunn av at de blandet seg inn i Koreakrigen, og nå skal de blø...

Anmeldelse:

Filmen begynner med at alt er bare kos på vinterføret ute i skogen, men så slir idyllen brått brutt av at førstedamen brått blir revet bort fra presidenten da noe treffer bilen hans. Det hele roes så ned en god del igjen etter ulykken i begynnelsen, før filmen bygger seg opp igjen mot det store angrepet. Jeg må si at jeg kjedet meg litt i begynnelsen før galskapen slippes løs. Men etter det er det bare å hente frem popcornet. Her ser man hvor lett det kan gjøres å ta ned hele USA. Neida, jeg bare spøker, for dette er så langt fra virkeligheten som man kommer.

Angrep på det hvite hus har vært alle effektmakerens våte drøm siden de første scenene ble laget på midten av 1990-tallet. Verden ble sjokket da vi fikk se Det hvite hus eksplodere i 'Independence Day'. Og dette minner mye om nettopp en typisk 90-tallsfilm. Historien og oppbygningen er akkurat slik man husker dem. Selv musikken ligner på det man har fått i de typiske mange actionthrillerne fra den tiden. Alt er stort og voldsomt som det også var den gangen. Dette ligner på en blanding mellom ‘Kapring på åpent hav’, ‘Die Hard’ og ‘The Rock’. Dette hørtes ut som en svært forlokkende blanding, men ting er ikke like stødig som i de nevnte filmene.

Slike filmer som dette var nok veldig dyre å lage på 1990-tallet, men med dagens teknologi kan man gjøre alt mye billigere å få det til å se nesten likt ut. Dette hadde muligens vært en storfilm på det gyldne 90-tallet. I alle fall i kinobesøk som det eksempelvis 'Armageddon' representerte, men i dag har den ikke like mye gjennomslagskraft. Vi lager ikke helt slike filmer lenger, eller med unntak av denne da og alle Roland Emmerichs filmer. Og hva er vel mer passende at nettopp Emmerich også har laget en film om det samme temaet ved navn 'White House Down' også fra 2013.

Jeg må si at jeg har vokst opp med slik action og slike filmer som det jeg fikk servert her. Det tiltaler meg litt å se slikt selv om det er så langt fra realismen som man kan komme. Her er det med andre ord bare å finne frem brus, sjokolade og popcorn for dette er bare ment som rein underholdning for gutta. Det hele er svært overdrevent i alt filmen forsøker seg på. Her klarer man å skyte som skarpskyttere med en fastmontert minigun på et fly. Alt eksploderer svært lett og man forsøker å bruke mye effekter for å bygge opp under katastrofen som skjer her. Dette minner litt om en katastrofefilm i oppbygning. Men aldersgrensen er blitt kjørt noe opp på grunn av at det faktisk er en del blod her som det pleier å bli når man lager et blodbad som dette.

Konklusjon: Dette er et angrep som går svært lett og får selveste 11 september til å se ut som en rein amatøroperasjon. Man sitter med et flir på kjeften gjennom hele filmen. Her får man full pakke. Det blir også en skikkelig bosskamp mot slutten. Og ja, du får høre den patriotiske seierstalen når alt er over. Det spennende med denne filmen er bare å se veien mot seier. Det er temmelig mye action her med mye eksplosjoner, kuler, krutt og store våpen. Det er litt småspenning innimellom og dette er absolutt noe man kan prøve seg på i høstmørket om man liker sjangeren. Det blir kanskje litt mye klisjeer innimellom, men dette er ok underholdning for de store massene. Og dette fremstår som et reint mesterverk i sammenligning med den Die Hard 5. Dette er litt som å se en Jason Statham-film bare med mye mer effekter i. Dette er en teknisk god film, men man får aldri noe skikkelig godfølelse på gjennomføringen da alt blir alt for usannsynlig. Det blir igrunnen alt for mye av alt mulig. ‘Olympus Has Fallen’ er akkurat som man hadde regnet med. Altså en gøy film å se, men ikke så mye mer enn det.