---

Ingress:

Megan (Keira Knightley) er en tafatt 28-åring som fremdeles lever i et forhold til High School-kjæresten, og fremdeles har de samme vennene som på videregående skole. I hennes venns bryllup frir kjæresten til henne. Dette takler Megan svært dårlig, da hun ikke har tenkt helt i de baner ennå. På vei for å ut av lokalet for å få luft, ser hun sin far være utro med en annen dame. Dette gjør sjokket enda verre, og hun flykter ut i natten. Der treffer hun på tenåringen Annika som trenger en å kjøpe alkohol for seg. Etterhvert blir hun svært gode venner med Annika, som hun bruker mye tid sammen med som en dekkoperasjon for at hun har sagt til slekt og venner at hun skal på en ukes langt karriereseminar. Megan bruker tiden sammen med Annika til å tenke gjennom livet sitt, og det gjør at hun for første gang begynner å ta et oppgjør med fortiden...

Anmeldelse:

Filmen er plassert under komedie på Netflix, men føles snarere som en dramafilm med ørsmå porsjoner av humoristiske kommentarer og situasjoner. Men humoren er ikke med på å prege denne filmen, og blir bare litt for enkel til å imponere noe særlig. Dens kvaliteter fungerer med andre ord best på dramafronten, der filmen har sine definitivt beste scener. Og jeg liker at filmen har en god del fine øyeblikk der Megan får vist frem seg selv som rollefigur.

Hovedpersonen er litt rar og lite voksen. Det er lett å se at hun henger igjen i tenårene og ikke har kommet videre i livet. Dette ser vi med at hun jobber for sin far med å reklamere for hans firma langs veiene som skiltfremviser. Alle rundt Megan, begynner også å vokse opp og hun er dårlig til å ta sine egne valg. Det virker som om hun er litt for bundet av det alle rundt henne gjør og foretar seg. Det er lett å kjenne seg igjen i Megan på enkelte punkter, og da særlig i hennes barnslige lekenhet som i alle fall jeg har et snev av til tider. Hun henger litt tilbake i gjengen sin og vet ikke helt hva hun skal bruke livet sitt på ennå. Det blir heller ikke bedre av at Megan henger med tenåringen Annika og begynner å legge an på faren hennes.

Men til tross for at filmen er greit laget er den litt for lett å forutse underveis. Det blir for mange overtydelige rollefigurer og da skjønner vi hva som vil skje i neste fase hele veien. Slutten er dog ikke den mest troverdige, men henger bra sammen med resten av filmen. Og siden dette er en historie fortalt på rundt 100 korte minutter, er det kanskje vanskelig å skape de rette illusjonene som skal til for at dette oppfattes som naturlige saker. Men denne problemstillingen sliter jo alle filmer nesten like mye med.

Keira Knightley har en enorm sjarme og viser nok en gang at hun gjør seg godt også i de små filmene. Hun er også med å prege denne filmen og løfte den over fra det litt middels. Også Chloë Grace Moretz leverer en flott rolle som den søte tenåringen Annika. Om du ikke kjenner navnet hennes er det hun som spiller Hit-Girl i filmen ‘Kick-Ass’. Også det litt undervurderte stjerneskuddet Sam Rockwell leverer en rolle som løfter filmen som Annikas far.

Konklusjon
Jeg var ikke kjent med regissør Lynn Shelton før denne filmen og synes hun gjør en grei jobb med denne filmen. Det er nok noe igjen før jeg blir skikkelig slått i bakken av denne filmen, men den har noen kvaliteter med seg som hvordan manuset er bygget opp rundt interessante situasjoner som oppstår rundt den konfliktsky hovedpersonen. Men det er når hovedpersonen begynner å være med tenåringen Annika at hun begynner å føle seg voksen for første gang i livet. Det er litt kult å oppleve flere generasjoner gjennom filmen og hvordan de påvirker hverandre. Manuset er også bra gjennomarbeidet når det gjelder hovedfortellingen. Men jeg skulle ønske at filmen hadde en bedre og smartere slutt på det hele. Derfor får denne filmen bare en svak firer på terningen.