Mammuten Manny er opptatt av at han og Ellie snart skal bli foreldre. Det gjør at Diego og Sid føler at de kommer litt i skyggen i vennskapet med Manny. Diego tenker å dra sin vei fordi han føler det ikke er bruk for ham i flokken lenger og Sid føler seg også forlatt av både Manny og Diego. Sid går sine egne veier og drømmer om å stifte familie. En dag kommer Sid over tre klekkeferdige dinosauregg. Sid klekker eggene og tar seg av ungene. Like etter kommer den rasende Tyrannosaurus Rex-mammaen dukker opp og tar sine nyfødte barn med til redet. Stakkars Sid blir med på kjøpet. Det gjør at Diego, Manny og Ellie kommer etter for å redde sin gamle venn Sid...

Jeg har sett de to første istidfilmene en del ganger, men hadde ikke somlet meg til å se treeren. Derfor gledet jeg meg til å tilbringe mer tid med ‘Istid’-gjengen. Og selv om jeg ser av tittelen at den vil også omhandle dinosaurer, så la ikke det en demper på stemningen. Før jeg begynner filmen, lurer jeg litt på hvordan dette kan gå til, men filmen løser det på enkleste vis med at det er en forlatt dinosaurverden under isen.

Tradisjon tro åpner filmen med Scrat som er i sin endeløse jakt på nøtter. I denne filmen får han annet enn bare nøtter å tenke på når han møter den store kjærligheten. Sid knyttes til sine dinosaurunger, selv om han ikke tenker lenger enn at det er et dødfødt prosjekt helt fra fødselen av. Diego mangler litt av det gode gamle jaktinstinktet sitt i det filmen begynner. Han kan ikke jage og løpe like raskt som før. Av nye rollefigurer treffer vi den artige og tøffe røyskatten Buck, som en slags 'Peter Pan'-lignende skapning som lever for eventyr i dinosaurdalen.

Det føles noe søkt med dinosaurverdenen under isen, men det er lettere å godta slikt i en tullete animasjonsfilm som dette. Heldigvis gir det en ny og eksotisk atmosfære som gir grobunn for mer situasjonskomedie. Jeg digger spøkene underveis i denne filmen. Særlig de litt mørke spøkene da dinosaurbabyene spiser noen andre dyrebarn og Sid ber dem spytte de ut igjen. Filmen åpner faktisk ganske greit. I midtdelen blir det kanskje litt mye. Liker dog at spøkene er lette å sluke og også egnet på de voksne også. Barna ser nok mest på spenningen i filmen.

‘Istid 3’ er mer actionfylt og med mer driv enn noensinne. Men de nye omgivelsene gjorde sitt til at litt av det jeg så på som istid-sjarmen forsvant. Likevel dette en god og underholdende film for mange familier med barn fra skolealder og oppover. Dette er nemlig litt for skummelt for de yngre barna. Animasjonen og datagrafikken er også virkelig på plass i denne andre oppfølgeren, og gir en nydelig ramme for dette tredje Istid-eventyret.

Konklusjon
I min bok var dette en sprekere film enn den andre i rekken. Den har mer action, driv og en bedre og mer engasjerende historie. Det er også mye mer fortellerglede og liv over denne filmen, men likevel synes jeg at den fremdeles kommer i skyggen av første film som startet galskapen. Sid er også tonet noe ned i denne filmen til fordel for andre rollefigurer som den eventyrlige Buck. Likevel er Sid en naturlig del av gjengen og et flott fyr å redde som mål for filmen.

Også denne gangen så jeg den norske dubben på denne versjonen også. Digger de norske stemmene her og Dagfinn Lyngbø er fremdeles til å spise opp og le seg skakk i hel av som Sid. Men til tross for mye klabb og babb, så ruller jeg ikke mer enn en grei firer for dette Istid-tredje eventyret. Det fordi dette fremdeles har en del å gå på både på morsomhetene og på å skape en bedre og mer helhetlig atmosfære rundt det hele. Sjarme er det nok av, men det begynner å bli litt vel mange i flokken nå. Spent på hvordan dette blir fulgt opp i neste film.