---

Ingress:

Året er 1943 og andre verdenskrig raser kloden. Den splitter nye tyske krigsfangeleiren ‘Stalag Luft Nord’ er nettopp åpnet. Den befinner seg i Tyskland er bygget med tanke på maksimal sikkerhet. En del av fangene er litt av noen flukthungrige fanger som har dusinvis av fluktforsøk bak seg. Noen engelskspråklige fanger tester tidlig ut grensene og sikkerheten i leiren i noen desperate fluktforsøk. De dessverre med at de blir tatt på fersken og får isolasjon som gave av tyskerne istedet for friheten. De blir fortalt at om de forsøker å rømme igjen vil de bli skutt. Dette gjør at de blir mer forsiktige og de pønsker ut en mer realistisk men dristig rømningsplan. Denne går ut på å spille eksemplarisk overfor tyskerne, imens tre tunneler graves ut. Dette fordi at om en av dem blir funnet, så har de backup. Om alt går etter planen skal så mange som mulig rømme fra leiren, men veien dit krever mye hardt arbeid...

Anmeldelse:

Det eneste jeg visste om denne filmen på forhånd var at den var en eldre klassiker. Dermed var det bare å lene seg tilbake å se hvor filmen ville føre meg. Alt starter med med at en rekke tyske lastebiler blir eskortert opp til en fangeleir som tyskerne kontrollerer. Det hele blir akkompagnert av lett og munter militærparademusikk. Snart får vi se en gjeng krigsfanger som ankommer den splitter nye fangeleiren. Like etter får vi også vite at filmen bygger på en sann historie, men at karakterene er satt sammen av flere menn, samt at tid og sted er komprimert, men at også hver detalj av rømningen vi ser faktisk har funnet sted.

Filmen har et klassisk preg over seg fra første stund. Jeg øyner tidlig at dette nok er en skikkelig storfilm. Regien er ved John Sturges, som noen år før denne filmen lagde klassikeren, ‘The Magnificent Seven’, basert på Akira Kurosawas ‘De syv samuraiene’. Også ‘The Great Escape’ lukter det klassiker over. Jeg må si at selv om jeg liker godt ‘The Magnificent Seven’, så synes jeg av ‘The Great Escape’ klarer å toppe westernklassikeren. Sturges har laget en underholdende film med glimt i øyet. Troverdigheten er ikke helt på topp, til det er filmen alt for lystig og lett. Heldigvis blir det mer alvor på slutten når flere av fangene kommer seg ut i det fri. Skuespillet er også minneverdig med friske og karismatiske rollefigurer, med blant annet Hollywoodstorheter som Steve McQueen og Charles Bronson i rollene.

Filmen er basert på en dokumentarisk bok av Paul Brickhill fra 1950. Men selv om filmen gir seg ut for at den bygger på sanne hendelser skal en del detaljer være utelatt fra boken. Men filmen fremstår virkelig som bra frisk og er en av de store episke krigsfilmene fra Andre verdenskrig. Til tider kan den minne litt om Ørneredet med Clint Eastwood i hovedrollen fra 1968, i alle fall gjelder dette særskilt slutten der det er en god del storstilt action. Det er utrolig fascinerende å se slike fluktfilmer. Flukter i denne filmen inkluderer alltid mye kreative løsninger og et imponerende stykke arbeid. Liker også aspektet med at ikke alle de tøffe karene klarer presset. Særlig en av de som graver tunneler som får klaustrofobi og angst mot at tunnelene raser sammen.

Konklusjon
Filmen begynner bra og leverer hele veien. Den er også svært spennende og intens mot slutten. Også stort pluss for at filmen ikke er så rett frem som man skulle tro på forhånd. Det er mange kule tvister underveis. Mot slutten er det spennende å se hvem som klarer å beholde livet og ikke. Med dette får filmen et mye spennende preg, da man ikke vet om det går bra med dem man følger. Det blir også en overraskende slutt på det hele som gjør at denne filmen er alt annet enn tradisjonell eller kjedelig. Liker også godt humoren i noen av rollefigurene som virkelig har glimt i øyet. I det store og det hele regnes dette som en storfilm, som undertegnede også satte stor pris på. Jeg ender på et sterk femmer på terningen.