Det årlige julebordet på bilverkstedet Holgers Auto står for døren. Det gleder alle de ansatte seg veldig til. Den nyansatte manageren Anders, som egentlig er spion for rekekonkurrenten, har et hemmelig oppdrag om å få tak i kundelisten til Holgers Auto i løpet av julebordet. Men etter at han begynner å bli betatt av Holgers datter Amalie, begynner oppdraget å bli hardere å hardere å gjennomføre. Tradisjon tro går julebordet fullstendig av skaftet. Alle kaster sine hemninger. Og når promillen stiger, går alt bare en vei, nemlig helt adundas!

Jeg hadde en dansk filmkveld i dag. Første film ut var ‘I Kina spiser de hund’ som jeg digger. Andre danske film ut ble en ny film jeg ikke hadde hørt så mye om, men den fristet fordi jeg liker Kim Bodnia som storspiller i de fleste filmer han er med i. Var også spent på om filmen ville gi meg noe form for julestemning slik tittelen antyder.

Julebordet viser seg raskt som en vill tullekomedie. Jeg pleier å like slike tøysete filmer. Det er bare det at denne blir for krampaktig og samt at morsomhetene blir litt for banale. Filmen har en vanvittig enkel og simpel historie med et stort og flott bilverksted og et lite hyggelig verksted med sjarme og varme. Eieren av det store selskapet vil kjøpe det lille verkstedet for å legge det ned, fordi det blokker utsikten for dem. Med andre ord er det mye av den samme skallet som eksempelvis den norske julekalenderen ‘Vazelina hjulkalender’.

Den rollefiguren som gjorde at jeg ville se filmen aller mest, er også den som skuffer mest. Kim Bodnia er super i sorte komedier der han kan spille syk jævel, men i Julefrokosten fikser han ikke å spille mann med gummifjes i samme skala som de beste amerikanske komedieskuespillerne. Jeg synes faktisk at han skjemmer seg helt ut med sin dårlige komiske timing. Hans forsøk på å spille simpel ‘hjerneskadet’ tulling faller ikke i god jord hos meg på noe plan. Da leverer faktisk alle de andre skuespillerne bedre komiske prestasjoner enn han. Jeg synes rett og slett at filmen hadde vært bedre uten hans rollefigur.

Det er mange lignende filmer som dette, men helt ærlig var det en norsk film som jeg dette minnet meg mest om og det er den norske filmen ‘Kalde føtter’ fra 2006. Og selv om ‘Kalde føtter’ også føltes like amatørmessig laget, så hadde den bedre poenger og var morsommere enn sin danske bror som knapt klarer å stille opp med noe i forhold. Jeg blir også helt satt ut av humoren i ‘Julebordet’ som er alt for åpenbar slitsom.

Humoren og innpakningen føles svært barnslig. Ikke det at jeg synes det gjør noe, men når innpakningen er som skapt for barn og filmen ellers er mer rølpete som passer voksne bedre, så er det noe som ikke stemmer. Donaldhumoren er veldig fremtredende i filmen. Her får vi jobbsøkere som kaster seg ut av vinduet i tredje etasje for at sjefen ønsker det. I tillegg får vi også en masser av fall, tunge ting som faller i hodet på folk og annet man vanligvis enten dør av eller blir seriøst skadet av.

Konklusjon
I mine øyne skuffet denne filmen stort. Jeg lo litt innimellom, men det er var egentlig mest av medlidenhet til den stakkarslige filmen. ‘Julebordet’ er alt for enkel som film og også svært feilslått som komedie, og julestemningen er ikke stort å skryte av den heller. Filmen blir rett og slett for grunn, med manglende handling og er lite morsom. Noen av scenene virker som de innimellom er improvisert frem på settet av skuespillerne. Men selv om skuespillerne sikkert har kost seg glugg i hjel når de laget filmen, er resultatet blitt til å grine over. Dette er den helt klart svakeste danske filmen jeg har sett så langt.