Howard Langston er en travel selger som bruker all sin tid på jobben og å smiske med kundene, han forteller nemlig alle at de er hans beste kunde. Når det gjelder å bruke tid på familien sin, så er han ikke like flink. Det gjør at han går glipp av sønnens første karateoppvisning. Sønnen, Jamie, blir dypt skuffet. Men far vil gjøre det godt igjen med å kjøpe sønnen det han ønsker seg aller mest til jul, nemlig actionfiguren Turbo Man. Det er bare det at dette er den mest populære julegaven og det er knapt noen å oppdrive og går unna som varmt hvetebrød, og i tillegg er det også kort tid igjen til julekvelden...

Denne komedien er smidd over noe så enkelt som at faren Howard Langston skal forsøke å få kjøpe actionfiguren Turbo Man. Det blir en ellevill jakt du sent vil glemme. Manuset er ikke det aller beste, men innenfor den snevre ideen, er dette ikke så ille som du først tror. Jeg ler også av en rekke scener og øyeblikk i filmen som da Arnold slåss mot en gjeng nisser. Den mest episke scenen i den fighten er da Arnold skal slåss mot den største nissen og har en kortvokst mann sittende på skulderen. For å gjøre historien kort, så bommer gigantnissen og treffer den kortvokste så han får seg en luftetur av de sjeldne.

Det er mange artige rollefigurer her som den alt for den irriterende flinke og oppofrende naboen, Ted Maltin, som setter opp julelys for Howard og filmer karateoppvisningen på video og lignende på eget initiativ. Han er også ute etter konen til Langston. Og selvsagt trenger også slike julefilmkomedier en rival og her får Howard Langston en å bryne seg på i form av den fargede arbeiderklassemannen Myron Larabee som også er ute i siste liten for å skaffe seg Turbo Man til sin egen sønn. De to er like patetiske i jakten på actionfiguren som skal redde julefreden.

Dette blir også villere og villere etterhvert som vi kommer inn i komedien. Det skjer alt for mye rart og foruten alle slagsmålene havner også hovedpersonen i klammeri med politiet, og en bombe blir plantet for å slippe unna dem. Howard Langston eier med andre ord ikke skrupler for hva han kan finne på og forsøker blant annet å stjele naboguttens julegave og ender med å starte brann inne i huset hans. Slutten er også det kuleste med filmen, uten at jeg skal avsløre den annet enn at det blir en del action, med den sykeste juleparaden 'ever'.

Jeg liker veldig godt Arnold Schwarzenegger i alt han foretar seg. Elsker ham i Terminatorfilmene, Predator, Conan og True Lies. Og selv om Arnold ikke er den beste skuespilleren, er han en unik og karismatisk skuespiller. Det er noe med den store mannen, det kule ansiktet og den rare aksenten som gjør at jeg synes alle filmer med ham i øker underholdningsverdien. Denne inkludert, fordi her er Arnold ganske morsom i seg selv som den missplasserte actionstjernen. Han spiller også så dårlig at det blir ekstra komisk å se på. Det er snakk om overspilling 'deluxe' med store øyne og overdrevne artige fjes hele veien.

Konklusjon
Jeg hadde trodd at denne filmen skulle være av det halvslappe slaget, men var den absolutt ikke. Den er jo tøysete til tusen, nesten på grensen til en trashfilm, men du verden så gøy det blir når alt stormer som verst. Om du liker billige komedier med superenkel humor og litt action med Arnold, så er dette en film som er verdt et forsøk. Filmen gir meg en del julestemning i tillegg til den billige humoren. Vi får også mye kul julemusikk i filmen, det blir nok av nisser og vi opplever juleparade i tillegg til en masser av juleshopping med desperate kunder. Jeg ruller en sterk treer for denne komiske tullekomedien som gir deg full rulle helt til rulleteksten setter inn. Dette er også en film du kan vurdere å se sammen med barna også om de har lært seg å lese. Aldersgrensen er i alle fall syv år, men moralen er ikke alltid på topp selv om Arnolds rollefigur mener det beste til en hver tid.