Dette er nok en ny Netflix-film som viser at strømmegiganten mener alvor med sine satsinger. ‘The Fundamentals of Caring’ er en svært gjennomarbeidet film som vil ta folket med storm. Da gjelder det bare å markedsføre filmen rett, fordi dette var en film jeg ikke hadde hørt om før jeg tilfeldigvis kom over den på Netflix som en av deres satsinger. Skjønner ikke hvorfor Netflix har gått så stille i dørene med denne produksjonen som er liten, men herlig severdig og formidler stor glede.

Filmen åpner med at en gutt ler hjertelig, men så går filmen over å belære oss om omsorgsarbeidere. Filmen begynner med å gi oss en liten leksjon. Den forklarer at omsorgsarbeid ikke handler bare om å mate, kle og vaske. Det handler også om å forstå hvordan man styrer et komplisert forhold mellom dem som gir omsorg, og de som trenger det. Hvis man føler frustrasjon som omsorgsarbeider er ALOHA (Anmode, Lytte, Observere, Hjelpe, Anmode igjen) en viktig huskeregel. Det viktigste for en omsorgsarbeider er å bry seg, men ikke bry seg for mye.

Ben har nettopp fullført et seks måndeders kurs i omsorgsarbeid da han søker som omsorgsarbeider for den ungdomsgutten Trevor. Moren til Trevor vil først ha en erfaren omsorgsarbeider, men Trevor mener at Ben er den rette etter et par rare spørsmål og tester som Trevor har mange av. Trevor har nemlig en rar form for humor. Han er veldig direkte og tøyser med alt mulig. Trevor spøker også med alvorlige ting som at han later som han ikke får puste og lignende. Trevor kan også være litt vulgær i snakket, men mener ikke noe vondt med det han sier.

Trevor bygger en fasade rundt seg og setter folk ut med en selvsikker mine, men innerst inne er han svært usikker på seg selv. Han er vant til å bli gjort alt for og lever kun i rutiner. Det er dette Ben tenker å bryte å få gutten til å oppleve mer i hverdagen og gjøre mer ut av livet. I begynnelsen er Trevor veldig redd for forandringer har angst for alle ting som er utenfor rutinen. Særlig er han redd for at noe skal gå galt med de maskinene han bruker.

Vi følger også Ben som har et havarert ekteskap bak seg. Bens kone Janet vil skilles, men Ben er ikke klar for det. Derfor tenker konen å gå rettens vei for å få sin skilsmisse. Men bak valget om å skilles ligger en vond fortidsminne. Igjennom filmen får vi se hva det er Ben har slitt med. Alle har med ballast i livet vi får oppleve dette gjennom Ben og Trevor.

Trevor er motvillig til å dra på tur, men blir utfordret og til slutt sier han ja. Vi blir med på litt av en roadtrip gjennom USA. Der får Trevor mer smaken på livet. Ben får ham til å konversere med jenter og han går til og med på en date. Trevor opplever noe i livet sitt for første gang, og han føler at han lever.

Skuespillet er svært solid over hele rekken. I hovedrollene finner vi Craig Roberts og Paul Rudd, og selv om Paul Rudd er den store stjernen av de er det Craig Roberts jeg legger mest merke til. Han oser ut av sjarme og karisma som den spesielle Trevor. Han klarer å beskrive både sårheten som Trevor sitter på og de små gledene rollefiguren har i hverdagen.

Filmen har en veldig lun og fin humoristisk tone. Det vil si at filmen er satt til realistisk inn i dramasegmentet, men så kommer humoren i hvordan rollefiguren Trevor oppfører seg eller morsomme ting han sier. Filmen er flott fortalt og kan minne litt om en blanding mellom ‘De urørlige’ og ‘Little Miss Sunshine’, og gav meg like mye å se som de to andre nevnte filmene. Dette er med andre ord en skikkelig buddyfilm som det ikke produseres mange av i året. Filmen er typisk for en film som kunne vunnet publikumsprisen på en hver filmfestival. Ikke fordi filmen er så genialt laget, men fordi innholdet og rollefigurene representerer en solid og levende sammensetning som gav meg mye å oppleve.

Konklusjon
Jeg elsket denne filmen. Den overrasket meg veldig positivt. Digger at det ikke er lett å si hvor handlingen tar veien og hva denne turen vil føre til, annet enn at det blir noen opp og nedturer underveis. Jeg liker at filmen ikke er så forutsigbar. Igjennom filmen får vi også se at karakterene utvikler seg. Vi får se at et vennskap gryr og begge får utbytte av situasjonen og den gjør flere liv mer fullkommen. Netflix har virkelig satset på rett kort med denne filmen. Filmen føles som en riktig feel-good-film tvers igjennom. Det skader heller ikke at filmen rører noe ved meg og samtidig får meg til å le og smile bredt.