Filmen åpner med en jente som løper i skogen med et automatgevær. Hun nøler litt i det hun kommer ut av skogkanten og tar inn på en forlatt bensinstasjon for å plukke opp litt forsyninger. Der møter hun en mann som roper etter hjelp. Mannen virker truende og redd hun ender opp med å skyte mannen. Vi øyner da at noe fælt kan ha skjedd med verden.

Jenta heter Cassie Sullivan og forteller oss at hun savner den high school-piken hun en gang var. I et tilbakeblikk får vi se hva som har skjedd. Cassie hadde et helt normalt liv som ungdommer flest før verden raste sammen. Det vil si at et objekt sirkler rundt over USA. Det er en slags flygende tallerken med romvesen som de etterhvert begynner å kalle: ‘De andre’. Først var de bare å observerte i luften, men en dag ga de liv fra seg.

‘De andre’ sendte først en elektromagnetisk puls som ødela alt som gikk på strøm på planeten. Det vil si at alle elektrisitet forsvant og heller ikke indirekte ting fungerte som vannforsyning og lignende. Det var den første bølgen. Da trodde alle at det var alt, men så kom den andre bølgen og skapte sunamier i alt vann på jorden og gjorde alle kystbyer og øyer ubeboelige. Den tredje bølgen er et modifisert virus som spres rundt via fuglene og det gjorde at de fleste av folket strøk med. Den fjerde bølgen tar over mennesker og får dem til å drepe de andre. Og da løper

Jeg elsker slike sci-fi-filmer som dette der jorden blir rammet av katastrofer og denne gangen er det romvesen som utløser apokalypsen. Det er spennende å se hva som skjer i denne filmen. Alt er ikke gitt. ‘The Fifth Wave’ fortsetter ‘bølgen’ med nyere sci-fi-bokserier som skyller over filmen. De mest populære filmsieriene er The Hunger Games, Divergent og The Maze Runner. ‘The Fifth Wave’ er bygget på en bok av den amerikanske forfatteren Rick Yancey fra 2013. Konseptet for filmen er faktisk ganske kult og jeg skjønner godt at boken kan ha fascinert mange.

Filmen er ikke av de aller beste, men klarer seg fint og forteller en spennende historie som mange sci-fi-fans nok vil omfavne. Det er kult å følge de siste menneskene og deres kamp om å overleve den femte bølgen. Romvesenene tar over planeten i forskjellige steg. De tre første bølgene tar ut det groveste, men så er det de to neste bølgene som skal forsøke å ta knekken på siste resten av menneskeheten.

‘The Fifth Wave’ er bortsett fra plottet en ganske standard film. Vi ser at filmen er litt påkostet men regissør J Blakeson har ikke klart å lage en like pen film som jeg skulle ønske visuelt sett. Alt ser litt vanlig og traust ut. Filmen spiller også på de vanlige filmklisjeene i måten regissøren velger å fortelle historien på. Det er litt synd fordi dette hadde potensialet til å bli noe som kunne underholdt godt. Deler av filmen er også litt tafatt og lite engasjerende, og det er bare min nysgjerrighet for å se hva som er i ferd med å skje som driver meg fremover. Selv filmmusikken føles også standard og litt generisk typisk for slike sci-fi-filmer.

Vi følger filmen fra forskjellige hold. Både fra motstandshæren og fra folk som skjuler seg i skogen og forsøker å overleve etter beste evne. Det blir også tid til litt kjærlighet som ligger i luften. Underveis blir det også spennende å se hva som blir den femte bølgen. Noe av logikken underveis henger ikke helt på greip. Jeg tror folk ville vært litt mer paranoid i hvem de kan stole på og ikke. Alt glir også litt for lett til tider for de som kjemper mot overmakten. Det dreper også noe av spenningen i filmen. Jeg var heller ikke særlig imponert over slutten i filmen.

Skuespillerne gjør en okei jobb med Chloë Grace Moretz i spissen. Om du ikke kjenner henne igjen på navn er hun en populær, fremadstormende og ung skuespiller som er mest kjent som den utrolig ikoniske rollen som Hit Girl fra filmen ‘Kick-ass’. I en av de mer voksne rollene finner vi rutinerte Liev Schreiber, kjent som hovedperson i TV-serien Ray Donovan og som en av de mer profilerte rollene i ‘Skrik’-filmene. I de andre rollene er det mer eller mindre ukjente unge skuespillerblad.

Konklusjon
Jeg merker at dette har potensiale, men filmen tar aldri helt av. Etter å ha sett filmen, sitter jeg ikke igjen med så mye. Når man sammenligner dette med det beste i sin sjanger henger dette litt i bakleksen. Dette er langt i fra like spennende som eksempelvis Zombieserien ‘The Waling Dead’, like fengende som ‘The Hunger Games’ eller like troverdig som ‘The Road’. Dette er dog en helt okei sci-fi-film som ligger å slurer mellom en sterk toer og en svak treer på terningen. Filmen har i skrivende stund 5,2 på IMDB og det er der omkring jeg også synes denne filmen hører hjemme.

Om du senker forhåpningene, så kan det være at du underholdes greit av denne filmen. Det skal jo også sies at filmen helt klart frir til et yngre publikum som kanskje også er mindre var for filmklisjeer, som jeg husker fra meg selv da jeg var i tenårene. Heldigvis besvarer filmen en del spørsmål som man har underveis. Jeg velger å la tvilen komme filmen til gode, og premierer den med en syltynn treer på terningen og en anbefaling om du elsker ungdoms-sci-fi med litt tilhørende action.