Anmeldelse:
Filmen begynner med en voksen fortellerstemme som forteller hvordan julen var da han var liten. ‘A Christmas Story’ er bygget på delvis egenopplevde minner fra barndommen til forfatter Jean Shepherd, som har både skrevet boken bak filmen og vært med på å skrive manus sammen med regissør Bob Clark og manusforfatter Leigh Brown. Dette er blitt en virkelig fin oppvekstskildring som mange gutter verden over kan kjenne seg igjen i.
Komedien ligger i å vise hvordan det var før i tiden når barna ble kledd i så mange lag med varme klær for å gå på skolen at en ikke fikk ned armene. Det skapte problemer når de falt og ikke kom seg opp igjen. Vi blir med i den nådeløse hverdagen til barn, der man enten så på at noen ble banket eller ertet, banket eller ertet selv, eller fikk bank eller ble ertet. Det var også viktig å ikke tyste på hverandre til de voksne. Dette får Ralphie virkelig erfare da han i et svakt øyeblikk sier f-ordet og må bokstavelig talt vaske munnen med såpe. Han blir presset opp i et hjørne og må si hvem han lærte ordet av. Da bare plumper det ut et navn til en annen stakkars gutt som får pryl når moren hans ringer til foreldrene. Jeg kjenner meg igjen med mange av observasjonene som at alle familier har et barn som ikke vil spise. Broren til Ralphie har ikke spist frivillig på flere år.
Det er full rulle i julen. Alle er ute å slenger i gatene. Der får du julesanger og julemusikk på hvert gatehjørne. Og det kuleste for barna er å se alle de mekaniske juleinstallasjonene i vinduene i butikkene. Og mens barna ser på disse, kan de ønske seg julegaver som er integrert i dekorasjonene. Det er også en viktig del å fortelle julenissen på kjøpesenteret hva man ønsker seg til jul. Og Ralphies høyeste ønske er et lekegevær, men det ser mørkt ut for ham for hans ønske da både moren hans, lærerinnen og kjøpesenternissen svarer det samme grusomme, nemlig: ‘You shoot your eye out kid’. Derfor blir det litt av et lurespill for Ralphie å overbevise foreldrene om at hans ønske er riktig og viktig for ham. Akkurat dette spillet tar filmen virkelig på kornet, med flere detaljer rundt.
Det er herlig å få en julefilm det går an å kjenne seg litt igjen i. Og selv om dette beskriver en tid en del før min tid, så kjenner jeg igjen en del fra da jeg var liten. Dette er en oppvekstskildring av julen slik den var og bare delvis er i dag. Denne filmen er virkelig en forfriskende og annerledes julefilm. Dette gav meg virkelig julestemning og minner meg på de store juleøyeblikkene fra min barndom. Alle gavene jeg fikk og minner fra julehøytiden er noe som har hengt igjen i meg helt siden jeg var veldig liten og denne filmen beskriver flere slike lignende øyeblikk for vår venn Ralphie. Alt var mye større når man var barn. Man levde i en boble og julen var det store høydepunktet hvert år. Det er også en magisk stund når når familien Parker åpner julegavene.
Konklusjon
Dette er både svært morsomt og koselig på samme tid. Filmen er proppfull med beskrivelser av hvordan julen har vært og også alltid vil bestå. Det ble mye nostalgi av å se ‘A Christmas Story’ for min del og dette var ikke så alt for ulikt det jeg opplevde da jeg vokste opp på 1980-tallet. Bare litt småting i teknologi som at radio ble byttet ut med TV og samt alle dataspillene så er vi der jeg var. Jeg føler også barna var mye mer takknemlig før da man ikke kunne få alt man pekte på. Da var også julen ekstra magisk, da det var den største sjansen til å realisere sine drømmer. Og som vanlig var også det å glede seg til jul det aller beste, men for Ralphie er det gleden om få det han ønsker seg mest som blir klimakset. I USA er dette en av de største juleklassikerne og det skjønner jeg godt ut i fra hvor gjennomarbeidet denne filmen er. Det er definitivt ikke siste gang jeg ser denne filmen. |
4.6 av 6
