Louisa Clark mister plutselig jobben sin som servitør og må finne en ny måte å tjene penger til familien sin på. I rein desperasjon tar hun en ny jobb som personlig assistent for Will Traynor. Will var en fremgangsrik investor og en eventyrlysten mann, men de dagene er dessverre forbi. Etter en tragisk ulykke blir han lam i hele kroppen og mistet lysten til å leve. Han har blitt bitter og innesluttet og slipper ingen mennesker inn. Men i motsetning til familien hans nekter Louisa å gå på tå rundt ham og hennes sprudlende personlighet blir vanskelig for Will å ignorere. Etterhvert som tiden går knytter de et sterkt bånd og finner ut at de kanskje var akkurat det de begge trengte...

Jeg er en mann som har lært seg å like all slags film, også romantiske dramaer av dette slaget. Det er ikke alle romantiske filmer som jeg faller helt for, men denne hadde jammen meg sine gode stunder og er en utmerket film for målgruppen sin. Jeg var riktignok ikke helt overbevist i starten av filmen, men jo mer og mer utover i filmen løsnet denne filmen for meg og jeg begynte å omfavne filmen. Jeg så også filmen sammen med mine søstre som var svært fornøyd med det de fikk.

Filmen er basert på suksessromanen "Et helt halv år" av forfatter Jojo Moyes og har solgt over 650 000 kopier i Norge. Jeg har lest boken, og elsket den. Om jeg skal sammenligne ‘Et helt halvt år’ med noe så synes jeg kanskje filmen kunne minne litt om den franske feelgoodperlen ‘De urørlige’ fra 2011, men ikke helt like solid hele veien som den franske Golden Globe-nominerte filmen.

Filmen er en del simplifisert i forhold til boken. I filmen har man kuttet ut noen rollefigurer slik at man får mer fokus på de som er. De som er tar også over de kuttedes roller i enkelte handlingsmomenter. Noen steder bytter også rollefigurer plass i et ståsted i handlingen i filmen kontra boken. I filmen er det hele kun sett fra Louisa Clarkes synsvinkel, men boken har kappitler som skildrer ting fra blant annet Will Traynor sin mor og Louisas søster.

‘Et helt halvt år’ følger dog malen for et romantisk drama/komedie, men med en klassisk vri på det hele. Vi følger det spesielle forholdet mellom William Traynor og Louisa Clark. Begge spiller veldig godt i begge rollene. Spesielt synes jeg Emilia Clarke er et funn i rollen som hovedpersonen Louisa. Hun klarer å skape en utrolig sjarme og varme foran kamera og gjør denne Louisa til en selvskreven ynglingsassistent av de sjeldne.

Liker hvordan denne rollefigurene er skapt. Louisa Clark er så menneskelig og byr på seg selv uten å være høytidelig på noe hun foretar seg. Hun er jo litt nervøs i starten og snakker veldig mye, men jeg liker hvordan hennes rollefigur utvikles gjennom filmen og da særlig i møte med den sofistikerte William Traynor, som også lærer mye av Louisa og får en grunn til å stå opp hver morgen.

Filmen følger ikke bokens høydepunkter slavisk og mange handlingsmomenter kommer ofte i forskjellig rekkefølge eller kommer i forkortet utgave og gjerne med en litt annen vri på det som presenteres. De fleste høydepunktene er med fra boken, men får kanskje ikke like stor vekt som i boken. Men så skal jo ikke filmen bli for lang heller, så det er godt forståelig at filmskaperne må prioritere en del.

Filmen er langt i fra perfekt, men den klarer langt på vei alt den forsøker seg på, og er et romantisk drama som mange nok vil like å oppleve. Rollefiguren Louisa Clark er et sant forbilde og god tvers igjennom. Hun viser at alle skal få en sjanse og ser menneskene bak fasaden og skavankene. Louisa bryr seg om de som trenger det mest og gjør det med en iver jeg tror på. Og det er nettopp de to hovedrolleskuespillerne som virkelig redder denne filmen. De har et solid samspill og kjemi seg i mellom som smitter over på publikum.

Thea Sharrock er en ganske fersk regissør og gjør sin debutfilm med ‘Me before You’. Filmen har ofte lysforhold, vær og annet som passer Wills sinnstemning, som gjør noe av inntrykket mer behagelig og passende. En del lim og presentasjonsteknikk tar også en del av tiden i filmen. Noe av presentasjonsteknikken liver opp inntrykket i filmen som Wills James Bond-video eller scenen på bibilioteket der Louisa fyller sine armer til randen med bøker i raske få klipp. Ellers synes jeg filmen er ganske standard i presentasjonen uten å ta for mye ‘sjanser’ i filmspråket. Kanskje blir filmen for trygg og tradisjonell til tider, og det er kanskje det som gjør at denne filmen ikke er like høyt ansett som ‘De Urørlige’ som kan sees på som den franske buddy-versjonen av ‘Me Before You’.

Konklusjon
Så kan det være for meg at noen vil si at klisjeene står i kø i filmen, for det gjør de, men det tror jeg ikke fansen bryr seg det grann om. Det er jo noe av det som kjennetegner de fleste av de store hittene i denne sjangeren med typiske eksempler som alle Nicholas Sparks-filmatiserte bøkene med Dagboken i spissen. ‘Et helt halvt år’ føles som en film av samme kaliber og har mye til felles med Dagboken og de filmene. Dette er en trygg film der du vet hva du får. Og du som er med meg så langt i anmeldelsen kan med andre ord bare lene seg tilbake å kjøpe og nyte filmen.

Boken forteller oss mye om livet, og du tenker gjennom hvordan du selv lever livet og hva som egentlig betyr noe i et godt liv. Der har kanskje ikke filmen helt samme apell, selv om filmen kanskje er noe mer allmen og fokuserer mer på forholdet mellom de to hovedrollefigurene. Det gjør at vi mister noen av veggene i boken, men så er det jo også litt vanskeligere å igjenskape tanker og følelser på film enn i bokform. Filmen følger dog malen for et romantisk drama-komedie, men med en klassisk vri på det hele, som er den samme som i boken.